Når vannet tar nye veier

Veisystemet er ikke alltid dimensjonert for å takle vinterflom. -Tele fører til at nedbøren i mindre grad infiltreres i bakken, og det er ofte ikke tatt nok hensyn til dette i planleggingen, sier forsker Helen K. French.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

French jobber i Bioforsk, og utvikler nye beregningsmodeller tilpasset klimaendringene.

Vinterflom med over 20 stengte veier i Sør-Norge de siste dagene, er nettopp en slik situasjon forskerne ved Bioforsk Jord og miljø på Ås arbeider med i sine nye beregningsmodeller.

“Overflateavrenning og veier - dimensjonering for et endret klima” er tittelen på et treårig prosjekt, som ledes av French.

Det skal koble de siste klimascenarioer med historiske data over flomhendelser, lokale hydrologiske modeller og grunnforhold.

Resultatet skal bli en nytt verktøy for å beregne avrenningssituasjonen langs norske veier. Det kan brukes av ingeniører og andre i planleggingsarbeidet, men vil også bidra til å forbedre dagens veiledning for veibygging.

"Målestasjonen ved E18 på Skuterud-feltet ved Holstadkrysset i Ås. (Foto: Jannes Stolte)"

Her blir hensynet til klimaendringer tatt med når det gjelder dimensjonering av dreneringssystemer.

Modelleringsverktøy

- Veisektoren er en vital del av samfunnet med store kapitalinvesteringer. Modellen kan brukes både ved planlegging av nye veier og dimensjonering av dreneringssystem for eksisterende veinett.

- Hvis det blir for mye vann eksisterende system, kan det være aktuelt å bygge fordelingsmagasin for oppsamling av vann i flomtopper.

French har tidligere arbeidet med forurensningsproblematikken i forbindelse med avvising av fly på Gardermoen.

Det resulterte senere i et prosjekt for å finne metoder som begrenser negative effekter ved bruk av kjemikalier/salting ved veier og flyplasser i vinterhalvåret.

Resultatene så langt viser at tele har mye å si for hvordan disse stoffene infiltreres i bakken, og dermed påvirker transport av forurensninger til grunnvannet.

I dette arbeidet brukes det blant annet en ny type utstyr som måler elektrisk motstand i jord for å undersøke hvordan infiltrasjonen skjer under ulike klimaforhold.

Vinter og nedbør

- I avrenningsprosjektet vil vi finne ut hvordan klimaendringene kan påvirke vannets transportveier, spesielt med kombinasjonen vinter/store nedbørsmengder.

- Vi bruker en kombinasjon med feltmålinger av avrenning, snølagring og teledyp sammen med en detaljert prosessmodell som beskriver hvordan avrenningen i et landskap dannes som følge av ulike værsituasjoner.

Det er denne modellen som forskerteamet på tre ønsker å videreutvikle til å gjelde vinterforhold, og dermed få bedre grunnlag for nødvendig dimensjonering av dreneringssystem ved veinett.

Modellen er utviklet i Nederland, og ble opprinnelig laget for å studere erosjon.

Opphavsmann til modellen er professor Victor Jetten. I dette prosjektet har dr. Jannes Stolte en post-doc stilling ved Bioforsk, for å modellere hva som skjer når jorda fryser og man samtidig får snøsmelting og regn slik det har vært i det siste.

Samarbeid

Bioforsk Jord og miljø har flere samarbeidspartnere i prosjektet. En av de University of Minnesota, som ligger i et område med sammenlignbare klimatiske forhold som Norge.

Andre samarbeidspartnere er Universitetet i Luleå, NTNU, UMB og Vianova. Prosjektet skal være ferdig i løpet av 2009, og er finansiert av Norges forskningsråd.

Lenker:

Stormwater and roads - dimensioning for climate change
Forurensingsfare og håndtering av smeltevann ved veier og flyplasser i et endret klima
Statens Vegvesen “Klima og transport”

Powered by Labrador CMS