Det er ildsjelene som driver klimatilpasningsarbeidet framover i norske kommuner. Det kan gjøre kommunene mer sårbare når de nå må tilpasse seg et nytt klima.
Hammerfest er utsatt for mye vær og vind. Alt som bygges må plasseres inntil fjellsiden eller i fjæra. Her skredsikring. (Foto: Grete K. Hovelsrud/Cicero)
NORKLIMA
Forskningsrådets program Klimaendringer og konsekvenser for Norge (NORKLIMA)skal gi ny kunnskap om klimasystemet og klimaets utvikling, og hvilke effekter det har på naturen og samfunnet. Kunnskapen skal gi grunnlaget for samfunnets valg av tiltak for å møte endringene.
Fakta om prosjektet
Hvordan klarer norske kommuner å tilpasse seg klimaendringene? I forskningsprosjektet «Community Adaptation and Vulnerability in Norway» (NORDADAPT) har samfunnsforskere undersøkt åtte norske kommuner i årene 2007–2011.
De åtte kommunene er Bergen, Flora, Fredrikstad, Hammerfest, Høylandet, Stavanger, Voss, og Unjárga/Nesseby.
Forskningsinstitusjonene som har deltatt: CICERO senter for klimaforskning, Vestlandsforskning, Meteorologisk institutt og Østlandsforskning.
Norge må tilpasses et varmere og våtere vær. Det er bred enighet om at denne tilpasningen må skje på lokalt nivå, og at kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet. Men har norske kommuner kunnskapen og ressursene som skal til?
Lokalperspektivet har vært viktig i et forskningsprosjekt der samfunnsforskere har fulgt åtte kommuner i årene 2007 til 2011. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
– Selv om det ikke finnes noen nasjonale retningslinjer for tilpasning til klimaendringer, så blir det nå gjort mye ute i kommunene, forteller prosjektleder og sosialantropolog Grete Hovelsrud, til daglig forsker ved CICERO senter for klimaforskning og ved Nordlandsforskning.
Snakker om været, ikke klimaet
Forskerne ønsket å finne ut hva som opptar folk i kommune-Norge.
– Det finnes mye kunnskap i kommunene. Men her snakker man sjelden om klimaendringer som «klimaendringer», men heller som endringer i «været». Mange er opptatt av hvordan været kan komme til endre seg der de bor. Vil det regne mer eller vil det regne mindre? Blir det bedre eller dårligere vær?
Hvordan klarer norske kommuner å tilpasse seg klimaendringene? Åtte norske kommuner har deltatt i et klimaforskningsprosjekt. (Foto: (Illustrasjon: NORDADAPT))
– «Klima» er noe der ute et sted. «Vær» er noe man har tett innpå seg hver eneste dag.
Hovelsrud forteller at mange av dem forskerne har snakket med i kommunene, savner mer konkret informasjon om hva som kan komme til å skje framover. – Folk er opptatt av det konkrete, av lokale forhold. Mange mener at de ikke får nok informasjon om den mulige utviklingen hos dem.
Fire viktige faktorer
Prosjektet identifiserte fire viktige faktorer som gjør at kommunene begynner å arbeide med klimatilpasning: 1) Ildsjelene, 2) Ekstreme hendelser som gir fokus, 3) Observasjon av virkelige hendelser, 4) Kontakt og samarbeid med forskere.
Forskerne konstaterte at det er store forskjeller mellom kommunene i tilgangen til ressurser for å drive klimaarbeid. Små kommuner har minst ressurser til planer og tiltak, men kan samtidig ha lettere for å utnytte lokal kunnskap.
Ildsjeler har ansvaret
Et annet funn forskerne gjorde, er at mange av de som driver klimatilpasningsarbeidet framover i norske kommuner kan beskrives som ildsjeler. Disse ildsjelene er viktige for å få ting gjort. Men at så mye avhenger av ildsjeler, gjør også klimatilpasningsarbeidet sårbart.
– Vi kan ikke basere tilpasningsarbeidet på ildsjeler. Da risikerer kommunen å stå igjen uten den pådriveren de hadde, sier Hovelsrud.
Forskeren fremholder at klimaendringer kan være vanskelige å forholde seg til ute i kommunene. Her er man nemlig vant til variabelt vær.
– Men når noe hender, når for eksempel «Berit» eller «Cato» har vært på besøk, da stiger klart interessen, forteller Hovelsrud.
Forskerne registrerte at bevisstheten om at klimaet er i endring, økte vesentlig i de kommunene forskerne undersøkte fra 2007 til 2011. I flere av de åtte kommunene som deltok i prosjektet, gikk klimatilpasning fra å være noe ukjent, til å bli noe selvsagt. Kontakten og samarbeidet med forskerne bidro trolig til mye av endringen.
Havnivåstigning
Annonse
Bygger kommuner som Stavanger for nær havet? I dag er det ofte opptil ildsjeler og personer med interesse og lokalkunnskap å si i fra om noe gjøres feil. (Foto: Shutterstock)
Havnivåstigning er en helt konkret trussel for mange norske kommuner.
I Stavanger, en av de åtte undersøkte kommunene, sa lokale ildsjeler i fra om at byens nye kulturhus ble planlagt bygd for nær havnivået. Kulturhuset står i dag lengre unna havet enn opprinnelig planlagt. I Vestvågøy, en annen kommunene forskerne besøkte, dukket samme spørsmål opp i sammenheng med et nytt, stort næringsbygg. Også i Fredrikstad og Hammerfest har lokale myndigheter satt i gang arbeid knyttet til havnivåstigning.
Flom er en annen konkret trussel for mange kommuner. Spørsmålet en rekke steder er: Hvor mye skal kommunen gå inn og styre utbyggere eller grunneiere, dersom man frykter flom?
Grete K. Hovelsrud har ledet prosjektet som har studert klimatilpasning i norske kommuner. (Foto: Cicero)
– Vi vet i dag nok om klimaendringene til å forstå at noe må gjøres lokalt. Men på lokalnivå er dette likevel ofte vanskelig å forholde seg til, sier Hovelsrud.
Verktøy
Forskerne har utviklet en indikator for å måle i hvilken grad kommunene iverksetter klimatiltak. Verktøyet er testet ut i de åtte kommunene.
Forskerne i prosjektet har også samarbeidet med forskere ved CICERO, Vestlandsforskning og Meteorologisk institutt om nedskalering av klimascenarier på lokalnivå. Med seg ut i kommunene hadde forskerne framskrivinger av klimaet fram til år 2050, som Meteorologisk institutt har skalert ned til en oppløsning på 1 kvadratkilometer. I kommunene var det første gangen man hadde fått tilgang til informasjon som dette, og dataene ble tatt svært godt imot.
Erfaringene forskerne gjorde i de åtte kommunene har helt klart overføringsverdi til andre norske kommuner.
Viktig satsing i Forskningsrådet
Administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, forteller at Forskningsrådet jobber med å få frem kunnskap om klimatilpasning i kommune-Norge:
– Vi jobber med å legge til rette for at kommunene skal få den kunnskapen de trenger. Nå har vi en offensiv satsing der vi ønsker å dra inn alle departementer, slik at alle samfunnssektorer får dekket sine behov. Klimaendringene angår alle sektorer og alle deler av samfunnet, sier Hallén som mener resultater som dette er gull verdt for norske kommuner.
