Klarer vi å ta klimaendringene på alvor når vi ikke vet om effekten av dem rammer vår generasjon? Er vi villige til å ta konsekvensene av overgangen til et mer bærekraftig levesett? Vil vi oppgi nok?

Dette var noen av spørsmålene en av verdens ledende klimaforskere, Lord May, Professor ved Universitetet Oxford, sendte ut i salen under sitt foredrag på Universitetet i Oslo nylig.

«Citizen scientists»

Lord May mener det er viljen det står på, ikke kunnskapen, når det gjelder å bekjempe klimaendringene.

– Forskernes rolle i debatten er viktig. Forskerstanden har en forpliktelse overfor samfunnet til å komme med løsninger, og samfunnet forventer at forskerne har svaret.

Oxford-professoren mener forskerne må høres, men som en likeverdig del av befolkningen og ikke som en gruppe med en særskilt, opphøyet stemme. Dette kaller han «citizen scientists», altså forskeren som samfunnsborger.

– I en ideell verden ville vi hatt demokratiske diskusjoner og beslutninger begrenset til kun å dreie seg om fakta. Utfordringen i dag er at enkelte som deltar i diskusjonen har forutinntatte meninger og kommer med sine personlige antagelser.

– Meningene kan begrunnes etisk, og problemet er enda større hvis debattantene tilhører et trossamfunn som gjør dem immune mot å anerkjenne fakta, sier Lord May.

Aktive, men ikke aktivister

Men det er ikke bare tro og livssyn som kan påvirke forskerens rolle negativt. Under det årlige møtet til American Association for the Advancement of Science oppfordret Al Gore alle forskere til å gå ut og kjempe for klimasaken.

Han anmodet nesten forskerstanden om å opptre som aktivister. Lord May på sin side advarer forskerne mot å ta aktivistrollen.

– En «citizen scientist» kan lett gli over til å bli en «citizen activist». Det er et vanskelig skille mellom disse rollene. Et eksempel er at jeg liker forskningslederen i Greenpeace, men jeg stoler ikke på ham. Han er en god forsker, men han er også blitt aktivist.

– Han er forpliktet til å ta Greenpeaces posisjon i alle saker, selv om organisasjonens syn opponerer mot fakta. Jeg mener forskerne bør styre unna aktivistrollen, men oppfordrer dem til å være aktive, sier Lord May.

Politikernes dilemma

Forskerne har en viktig oppgave med å fremme fakta i debatten, og så er det opp til politikerne å trekke de store linjene.

Lord May mener politikerne vet nok, men at kunnskapen ikke nødvendigvis gir dem ryggdekning for å gjennomføre de mest hensiktsmessige tiltakene.

– Politikerne må mer enn noen andre forstå at et tiltak ikke er særlig effektivt hvis ikke befolkningen følger opp. Storbritannias tidligere statsminister, Tony Blair, hadde en ektefølt forpliktelse overfor klimapolitikken.

– Han visste at atomkraft er en nødvendig overgangsløsning for å sikre en grønn og bærekraftig energipolitikk. Likevel følte han ikke at han som politiker kunne satse på opptrapping av kjernekraft, sier professoren.

Det britiske folks holdninger til atomkraft ble nemlig stadig mer negative under Blairs regjeringsperiode. Nå jobber myndighetene med å bygge opp tilliten til denne krafttypen igjen.

Lord May syns det er interessant å se hvordan folks meninger endrer seg over tid.

– Nå har til og med noen av de mest iherdige atommotstanderne motvillig anerkjent behovet for å bruke atomkraft fram til vi har en bærekraftig, miljøvennlig energiplattform. Du når frem til slutt hvis du fortsetter å gjenta budskapet ditt nok, sier Lord May.

– Media forvrenger sannheten

Den anerkjente klimaforskeren mener også media spiller en viktig rolle i å sette dagsorden for forskningen. En kampanje i en seriøs avis kan påvirke politikere, beslutningstakere og forskere i positiv retning.

Men samtidig kan media være med på å forvrenge fakta og skape et uriktig bilde.

Ifølge professoren er dette ikke et resultat av dårlig journalistikk, men av at avisene er avhengig av høye salgstall og dermed heller skriver om det som selger enn sannheten.

– En avisredaksjon kan bestemme seg for å trykke en sak som selger, selv om forskningsjournalistene deres ikke stiller seg bak. Dermed blir forskningsjournalistene fanget mellom å gjøre den jobben de er satt til og den jobben de burde gjøre, sier Lord May.

Enkeltindividets motvilje

– Det er ingen tvil om at klimaendringene er menneskeskapte. Temperaturstigningen de siste hundre år skiller seg sterkt fra alle andre periodiske svingninger jorden har opplevd, sa Lord May i sitt foredrag på Blindern.

– I og med at klimaendringene er skapt av mennesker, kan vi også reversere dem, mente han.

G8-landene ble i 2007 enige om at CO2-utslipp skal reduseres med 50 prosent innen 2050. Det betyr at for eksempel Storbritannia må redusere sine utslipp med 80 prosent hvis landet skal bidra med sin relative andel for å nå målet.

Det vi i så fall kreve mye av befolkningen, og Lord May stiller spørsmålstegn ved om enkeltindividet er villig til å strekke seg så langt.

– Tross alt er det ikke sikkert at vi som lever nå vil oppleve de dramatiske følgene klimaendringene kan ha.

Seminaret ble arrangert av CEES – Senter for fremragende forskning i samarbeid med Den britiske ambassade i Oslo og Det Norske Videnskaps-Akademi.

Lenker:

Forskningsrådets Senter for fremragende forskning (SFF): Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ,

Om Lord May

Det Norske Videnskaps-Akademi