Klimamodeller forteller oss hvordan forskerne tror klimaet vil utvikle seg de neste 50-100 år. Men, byggingeniører kan ikke uten videre basere sitt arbeid på framtidsscenariene.
Mye vind fører til skjevlast på takkonstruksjoner. (Foto: Thomas K. Thiis)
En internasjonal arbeidsgruppe som utarbeider ny snølaststandard innenfor ISO (International Standardisation Organisation) har nylig bestemt at det ikke er tilrådelig å basere seg på klimamodeller når man beregner snølast på bygninger.
– Å basere seg på at snømengden minker vil redusere sikkerheten, noe vi ikke ønsker, sier professor Thomas K. Thiis ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Snøen som falt i fjor
Bygninger skal stå lenge, tåle ytre påkjenninger og være trygge å oppholde seg i. Snølast på bygninger og konstruksjoner er en av de store utfordringene vi har.
Snødybden er avgjørende for snølast, men den vet vi at varierer fra år til år. Temperaturen når nedbøren kommer og vindforhold i dagene etter snøfallet påvirker hvor mye og hvor på taket snøen legger seg.
Den gjeldende snølaststandarden vi har i Norge tar høyde for den største snødybden vi kan vente oss innenfor en 50-års periode basert på mange års målinger. Når klimamodellene forutser mindre snø i årene som kommer, kunne en tenke seg at man kunne bygge enklere og billigere.
Men så enkelt er det ikke.
– Det vil være store lokale variasjoner i klimaendringene framover, og disse vil være nesten umulig å forutse eller modellere. Skal vi bygge sikre hus, er det tryggest å trekke på erfaringene fra empiriske studier, forklarer Thiis.
– Det er snølasten i dagens klima som er interessant, og ingen kan med sikkerhet vite hvor mye snø som legger seg i årene som kommer.
Tidsseriemålinger fra flere byer i Norge og Polen viser at selv om trenden går mot lavere snømengde, ligger årene med de størst målte snømengdene innenfor det siste tiåret.
Målinger av maksimum snødybde for Tromsø og Oslo de siste 70 år. Data er hentet fra met.no, eklima.
Ser man på målinger av snø og nedbør de siste 70 åra for Tromsø og Oslo, viser målingene av snødybde en svak økning i Tromsø, mens Oslo har opplevd en svak nedgang.
– Men, vi trenger ikke gå lengre tilbake enn 2007 for å finne den sjuende mest snørike vinteren i Oslo de siste 70 åra, sier Thiis.
Villere og våtere?
Når det gjelder nedbør i form av regn, er situasjonen en annen. Klimamodellene lover villere og våtere vær. For UMB-professor Oddvar Lindholm, som forsker på flom i byer og avløp, er klimamodellene et nyttig verktøy.
– Vi må ta hensyn til prognosene som klimamodellene gir oss, forteller Lindholm.
– Mye tyder på at de ekstreme regnværene kan bli 30 til 50 prosent sterkere enn i dag i løpet av cirka 100 år. Dersom vi ikke setter inn mottiltak, vil mange byer risikere å oppleve at 50 til 100 prosent flere bygninger blir flomskadet, sier Lindholm.
Annonse
Oddvar Lindholm (til venstre) og Thomas K. Thiis har forskjellig nytte av klimamodeller. (Foto: UMB)
Lindholm og Thiis er begge professorer ved Institutt for matematiske realfag og teknologi.
De to kollegaene er vel tilfreds med at de på ett og samme institutt balanser mellom å støtte seg til framtidsscenarier og praktiske målinger.
De tror dette legger et godt grunnlag for at sivilingeniørene som de utdanner, skal ta sikre og fornuftige valg i årene som kommer – uansett hvilket vær vi får.
