Forsker Svein Solberg tror vi kommer til å se en ny type skog.
(Foto: adamikarl, Shutterstock, NTB)
– Vi kommer til å miste mye av de gamle skogene
Kraftig vind og hyppige stormer gjør europeisk skog sårbar.
På grunn av økende og kraftigere vindstormer i Europa ønsket franske forskere å finne ut hvordan europeisk skog kan bli mer robust.
I en ny studie gjort ved French National Research Institute for Agriculture, Food and Environment fant forskerne ut at skog som har flere forskjellige treslag, tåler storm mye bedre.
Dette fant de ut ved å lage en digital modell av trærne. Så testet forskerne hvordan de ulike treslagene tålte storm og hvor fort de kom seg etterpå.
Spredning av risiko
Svein Solberg er forsker ved NIBIO, og han jobber med klimaskader på skog.
Han er enig i de franske forskernes konklusjon og forteller at det finnes et enkelt svar på hvordan man kan ruste skog mot ekstremvær.
– Det enkle svaret er å spre risiko. Trær kan skades på ulike måter, direkte av klimapåkjenninger som storm, tørke og snø.
– De
kan brekke, rotvelte og dø, som direkte av påkjenninger fra vær og vind.
Eller indirekte fordi insekter og soppsykdommer fremmes.
Flere utfordringer ved klimaendringer
Hvordan klimaet og været er, har mye å si for hvordan trærne har det. En periode med mye varme og tørke kan være godt nytt for noen insekter, men krise for noen trær.
– Det er gunstig for barkbillene at det er tørt vær. Hvis vi regner med
at vi får økt klimatisk stress på skogen, så kan det tenkes at plutselig et år
dør alle grantrærne i et område fordi de rammes av barkbilleangrep.
– Da vil det
være en fordel hvis du har en blandingsskog med både gran, bjørk og furu. Du
sprer risikoen hvis du får artsspesifikke skader, forteller Solberg.
Et større mangfold av arter gjør det også mulig å forebygge angrep på trær.
– Barkbillene har naturlige fiender, blant annet maurbiller som
spiser barkbiller og barkbillelarver. Maurbiller holder til i grantrær som har
vært døde en stund. Det å ta vare på døde trær gjør at du har større mangfold
av fiendene til skadeinsektene, forklarer han.
Det finnes få treslag i Norge
Det kan være vanskelig å spre risikoen når man har få treslag å velge imellom.
– Et annet svakt punkt er at vi har veldig få treslag i Fennoskandia
fra naturens side. Det er en dominans av gran og furu og en god del bjørk, forteller Solberg.
Med Fennoskandia mener Solberg den skandinaviske halvøy, Finland, Kolahalvøya og Karelen i Russland.
Selv om det finnes få treslag her, forteller Solberg at mange av artene vi har i skogen er naturlig sjeldne.
– Det finnes ingen dokumentert utryddede arter i norsk skog selv om
det er mange arter som er sjeldne og står på rødlista. Det ser ikke ut til å
være noen krise, selv om det er mange som mener det er bekymringsfullt, men det
er først og fremst veldig usikkert. Man kan få inntrykk av at det er en prosess på gang, mens i
virkeligheten er det bare at de er naturlig sjeldne, forklarer han.
Hva kan gjøres for å bevare skogen?
Solberg har flere tips til skogbrukere som vil ruste skogen mot ekstremvær. Et av dem er altså å plante flere treslag.
– Gjerne gran og furu og bjørk, som er en veldig fin blanding. En slik skog er
også ganske fin å se på og hyggelig å gå tur i. Det blir en litt bedre naturopplevelse.
Et annet tips, ifølge Solberg, er at vi bør være forsiktig når vi tynner en gammel skog. Å tynne en skog betyr å hogge en viss andel av trærne slik at de som står igjen, skal få bedre vekstforhold.
– Når vi tynner en gammel skog, åpner vi opp for vindkrefter. Det er veldig risikabelt. Hvis det da kommer en storm, så blåser det
gjerne ned.
Trær som står for tett, står også i risiko for å bli rammet med ekstremvær.
– Hvis trærne står veldig tett, så blir de svakere. De
får ikke herdet seg mot vind og snø. De får dårlig diameterutvikling og blir
veldig høye og tynne.
Solberg forteller også at trærne blir dårligere til å forsvare seg mot skadeinsekter hvis de står for tett.
Framtiden til norsk skog
I den franske studien skriver forskerne at klimaendringer og ekstremvær allerede påvirker skogen og økosystemene rundt.
Solberg tror vi kommer til å se en ny type skog som resultat av dette.
– Det vil vokse fram en ny type skog, og det regner vi med kommer
til å skje globalt framover i tid med klimaendringer. Vi
kommer til å miste mye av de gamle skogene med store gamle bartrær, som gran og
furu, og det kommer til å bli erstattet av mer løvblandingsskog, som gjerne er
litt yngre og litt mer kortvokst.
– Det er nok en generell, kanskje global trend
også, som vi sikkert kommer til å se i Norge.
