Den gamle skogen er hjem for planter og dyr som ikke trives andre steder.
Den gamle skogen er hjem for planter og dyr som ikke trives andre steder.

Mindre gammel skog i Sverige: Forskere frykter den er borte om 50 år

I Norge blir det mer av den gamle skogen som er flatehogd tidligere. Verre ser det ut for skogen som aldri er flatehogd.

Fortsatt finnes det en del ubeskyttet gammel skog i Sverige. Det vil si skog som ikke er blitt flatehogd tidligere og som ikke er en del av et naturreservat og dermed ikke fredet.

Men de gamle skogene i Sverige er på vei til å forsvinne, skriver et svensk-australsk forskerteam i sin nye studie.

Biologisk mangfold

Studien deres er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Earth’s Future. Lunds universitet har også omtalt forskningen i en pressemelding på forskning.se.

Skogforskere og biologer liker gammel skog. I en artikkel publisert på forskning.no i 2020 forklarte biolog og journalist Mikkel Soya Bølstad litt om hvorfor.

– I gammelskogen er det et mangfold av former og forfall som gjør at det er massevis av nisjer og livsmiljøer for ulike arter, sa han.

Den gamle skogen er altså hjem for dyr og planter som ikke trives i den menneskeskapte, mer ensformige skogen.

Borte om 50 år?

Forskerne bak den svenske studien forklarer at den gamle skogen er spredt over hele landet. Derfor er de bekymret for det biologiske mangfoldet når den nå trues av hogst.

Ifølge denne studien skjer det så hurtig at alle de gamle skogene i nabolandet vårt kan være historie om 50 år.

For å komme frem til det tallet har forskerne undersøkt nasjonale tall for skogens alder og hogst fra om lag 74.000 små, avgrensede områder.

Disse tallene ble samlet inn mellom 1996 og 2019. Slik fikk de oversikt over hvor mye og hvor gammel skog som var blitt hugget i denne perioden.

De har funnet ut at en fjerdedel av den gamle skogen forsvant mellom 2003 og 2019.

Forskjell på gammel skog og urskog

Det er et skille mellom gammel skog og urskog. Mens urskogen er svært sjelden og defineres som helt urørt skog, er den gamle skogen, eller gammelskogen, 160 år eller eldre.

I artikkelen fra 2020 spurte forskning.no om det egentlig finnes urskog i Norge.

– Nei, hvis vi skal være skikkelig strenge, gjør det ikke det, fortalte Mikael Ohlson, som er professor i skoghistorie ved NMBU.

En skogsarbeider kan ha vært der med hest og øks. Eller en sau har vært på beite.

Vi har imidlertid en del gammel skog som har fått vokse og dø i fred.

– Det er disse skogene jeg mener er de mest bevaringsverdige. Vi vet at der er det biologiske kvaliteter som er sjeldne og som vi trenger å ta vare på, sa NMBU-professoren.

Økning i gammel skog i Norge?

I Norge kan det se ut som om situasjonen er stikk motsatt av i Sverige. Det viste en rapport fra NIBIO i 2020.

– Registreringene viser at arealet med gammel skog er økende, fortalte seniorforsker Jogeir Stokland i en artikkel fra NIBIO, publisert på forskning.no i fjor.

Veksten var størst for fjellskogen, der det ikke drives så mye skogbruk.

Stokland og kollegene hadde undersøkt utviklingen mellom 2002 og 2017.

– Både stående volum, antall grove trær, samt volumet av død ved og arealandelen gammel skog har økt betydelig gjennom tidsperioden, fortalte Stokland.

Flere former for gammel skog

Det er likevel ikke all gammel skog som det går bedre med, påpeker forskere fra Biofokus. Som et svar på NIBIO-rapporten skrev økolog Ulrika Jansson og feltbiolog Steinar Vatne i bloggen «Bevaringsbiologene» på forskning.no 3. februar i fjor at ja – det blir mer gammel skog, men det er ikke hele sannheten.

Det er først og fremst lite produktiv skog det blir mer av, skriver forskerne. Det betyr skog som vokser saktere.

De peker på en annen NIBIO-rapport, publisert i 2020. Den viser at arealet med den høyproduktive skogen som aldri er flatehogd tidligere, minker raskt.

Dette er den samme formen for skog som er omtalt i den svensk-australske studien.

49 prosent nedgang, ifølge Biofokus

– Totalt sett viser rapportene fra NIBIO at vi får mer av den eldre kulturskogen som har vært flatehogd, og mindre av den gamle naturskogen som kun har vært plukkhogd, forklarer Jansson i blogginnlegget fra 2021.

I løpet av de siste 25-30 årene er arealet av middels- og høyproduktiv granskog som aldri har vært flatehogd redusert med minst 49 % på landsbasis, skriver de.

Biofokus påpeker at skogen som aldri har vært flatehogd, er viktigst for artsmangfoldet. Dermed kan det se ut som det går samme vei med skogen i Norge.

Artikkelen ble oppdatert 14. november kl. 13.07:

Vi refererte først kun til NIBIO-rapporten og NIBIO-artikkelen om at det blir mer gammel skog i Norge. Dette har vi nyansert. For den gamle skogen som ikke er flatehogd tidligere, ser det ut til å bli mindre av.

Referanse:

Ahlström, Anders., Canadell, Josep G. og Metcalfe, Daniel B. (2022). Widespread Unquantified Conversion of Old Boreal Forests to Plantations. Earth's Future.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS