Frivillige klimakvoter har så langt ikke blitt noen stor slager blant de flyreisende. Vi flyr som aldri før, kanskje med en anelse dårlig samvittighet mens vi spyr ut flerfoldige kilo med CO2 underveis.

I vårt moderne forbrukersamfunn er det helt urealistisk å oppfordre folk til å fly lite, mener professor Jørgen Randers ved Handelshøyskolen BI.

Det finnes heller ikke, og vil trolig heller aldri bli oppfunnet, noen teknologi for lufttransport som ikke leder til utslipp av klimagasser.

Randers lanserer nå et forslag som skal det gjøre det mulig for oss å fly så mye vi bare vil, og samtidig bidra positivt i kampen mot klimatrusselen.

- La passasjeren betale for fjerning av dobbelt så mye CO2 som flyreisen forårsaker.

Dette ville endre flyreising fra å være en syndebukk til å bli en positiv kraft i kampen mot klimautslipp: Jo mer man flyr, desto mindre CO2 i atmosfæren.

Hemmeligheten er å bruke pengene til å fange inn CO2 andre steder.

Overraskende billig

Jørgen Randers var en av de første som for alvor begynte å bekymre seg for vår klode, og sa at det var en grense for hva den tålte av klimautslipp. Det tok noen tiår før FNs klimapanel og folk flest gav ham rett.

Randers ledet også det regjeringsoppnevnte Lavutslippsutvalget som la frem forslag til hva Norge kan gjøre for å redusere våre klimautslipp.

Ifølge Randers er løsningen med en flyseteavgift overraskende billig. Alt som skal til for å fjerne det dobbelte av utslippene flysetet forårsaker, er å innføre en obligatorisk klimaavgift på 100 kroner per passasjer for hver time man flyr.

- 100 kroner vil være tilstrekkelig selv om man velger en av de dyreste kjente metodene for å fjerne klimagass fra atmosfæren, hevder Randers, og mener CO2-fangst og geologisk lagring av utslippene fra kullkraftverk.

Fange CO2 fra kullkraftverkene

Det finnes rundt 8000 kullkraftverk i verden, og de står for cirka 20 prosent av verdens utslipp.

BI-professoren tar altså til orde for å introdusere en obligatorisk flyseteavgift og samle den i et CO2-håndteringsfond som brukes til å bygge CO2-fangst og lagringsanlegg på verdens kullkraftverk.

Med dagens flyaktivitet vil fondet få råd til å bygge 200 nye CO2-håndteringsanlegg hvert år, har Randers beregnet.

Øremerking av flyseteavgiften for CO2-håndtering har den pedagogiske fordel at folk ville forstå at avgiften ble brukt til å «suge CO2 ut av atmosfæren», gjerne i rike land, og ikke til et obskurt klimaprosjekt i Langtvekkistan, fremholder Randers.

Sydenturen blir 1000 kroner dyrere

Slik beregner Randers størrelsen på flyseteavgiften: Fly forbruker 30 liter flybensin per sete per time. Det skaper 70 kilo CO2 per setetime.

Kostnadene for å fjerne CO2 fra røykgassene på et kullkraftverk er anslått til 700 kroner per tonn CO2, - altså 70 øre per kilo CO2.

Det vil dermed koste 100 kroner for å fjerne 140 kilo CO2, som er det dobbelte av hva flysetet ditt slipper ut i atmosføren.

Dette betyr at klimaavgiften for en tur fra Oslo til Kanariøyene (femtimers flyvning hver vei) ville bli 1000 kroner. Tilsvarende vil en reise til og fra London koste ca. 400 kroner i flyseteavgift.

- Dette er et betydelig beløp, men på ingen måte umulig, og ikke i nærheten av å bringe prisen på flyreiser tilbake til tiden før lavprisselskapenes inntreden.