I forskningsprosjektet Glaciodyn kartlegges utviklingen av breene Austfonna og Kronebreen på Svalbard, Langfjordjøkulen i Finnmark og Engabreen i Nordland.
Forskerne undersøker hvordan isbreene utvikler seg som følge av global oppvarming. Prosjektet er en del av forskningsinnsatsen under Polaråret, har deltakere fra 17 land og strekker seg over perioden 2007-2011.
- Ved siden av å overvåke breene, utvikler vi modeller som kan vise fremtidig utvikling av breene og hva de betyr for tilsig av ferskvann til havet, sier professorstipendiat Cecilie Rolstad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).
Mindre breer avgir mest
Glaciodyn tar først og fremst for seg mindre isbreer i Arktis. Det er nemlig forventet at issmelting fra mindre breer og iskapper vil påvirke havnivået mer de nærmeste hundre år, enn de store innlandsisene i Antarktis og Grønland.
"Polarforskere på Svalbard. Cecile Rolstad i rødt."
Et overordnet mål for prosjektet er å beregne framtidige endringer i ferskvannstransporten fra isbreene, og dermed gi bedre beregninger av globale endringer i havnivået.
Viktige stikkord er breenes massebalanse og bevegelse.
Når isbreen føder
Rolstad kan konstatere at såkalt negativ massebalanse er en gjenganger for breer over hele verden. Det betyr at de mister mer masse enn de blir tilført gjennom snø.
- Breene har gått betydelig tilbake i Alpene de senere år, men også de norske breene mister masse og volum, sier Rolstad.
Hvordan isbreer brekker av i møtet med havet (kalving) er blant det forskerne mener de vet for lite om.
Derfor blir “fødslene” til en av breene, Kronebreen, holdt under spesiell oppsikt med digitale kameraer og radar. Siden overflatene er hvite og har få kontraster, blir endringer i breenes geometri kartlagt med GPS og radar.
"En polarrev har fattet interesse for et GPS-apparat som måler Kronebreen på Svalbard"
Hvordan isbreene beveger seg er en annen faktor i regnestykket. To viktige forhold er at deformering av isen, sammen med glidning i bunnen av breen, fører til at breen siger sammen.
Hvis Antarktis smelter?
Rostad mener det avgjørende spørsmålet på lengre sikt på mange måter er hva som skjer med isen i Antarktis og på Grønland:
- Dersom Antarktis skulle smelte, viser beregninger at havnivået vil stige med over 70 meter. Om innlandsisen på Grønland smelter vil have stige cirka syv meter.
- Det vil være helt avgjørende at politikere, næringsliv og andre beslutningstakere har faktabasert kunnskap når man skal treffe beslutninger som påvirker klimaets utvikling, sier Cecilie Rolstad.
Glaciodyn involverer seks norske institusjoner. Den norske delen av prosjektet ledes av Universitetet i Oslo. Polaråret 2007-2008 er tidenes største forskningsprogram, med cirka 50.000 forskere fra 60 land.
