Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
De siste årene har det blitt mindre støv i atmosfæren. Bildet er et modifisert satellittfoto og viser en støvsky over Kapp Verde utenfor Afrika.(Foto: EUSpace / Copernicus)
Sommerens varmerekorder kan skyldes mindre støv i atmosfæren
Årets hetebølger har sjokkert mange forskere. Professor Trude Storelvmo mener at mindre støv kan være en mulig forklaring i tillegg til værfenomener.
Klimamodellene viser at det skal bli varmere. Årets temperaturer var likevel varmere enn modellene skulle tilsi.
Mange har forsøkt å forklare dette med værfenomener som El Niño, men professor Trude Storelvmo ved Universitetet i Oslo mener at mindre støv også kan være en mulig forklaring.
– Støv er en ganske viktig klimafaktor. Den har endret seg mer over tid enn man har tatt hensyn til i klimamodellene, forklarer Storelvmo.
Professor Trude Storelvmo ved Universitetet i Oslo.(Foto: Elina Melteig)
Hun og flere andre forskere har nylig skrevet en oppsummering om effekten av støv i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Det har eksistert støv i atmosfæren til alle tider, men Storelvmo forteller at borekjerner fra Grønland og Antarktis viser at det har blitt omtrent 50 prosent mer de siste to hundre årene.
Mye av denne økningen skyldes menneskelig aktivitet som jordbruk og avskoging.
De siste årene har det imidlertid blitt plantet mye trær, og mengden støv har gått noe ned igjen. Det ser vi konsekvensene av nå, mener hun.
Støvet har maskert den egentlige oppvarmingen
– Klimamodellene kan ha fått rett svar om klima, men delvis av feil grunn, forklarer Storelvmo. Nå er vi bekymret for at det er noe i modellen som ikke er riktig og at vi har undervurdert oppvarmingen.
I rapporten forskerne har skrevet, har de sett på alle effektene støvet kan ha. Totalt sett viser det seg at støvet har en avkjølende effekt på klimaet.
– Den mest kjente effekten av støvet er at det skygger litt for sola. Det har en avkjølende effekt på jordkloden. Det betyr at vi har hatt mer oppvarming fra økning i drivhusgasser enn vi trodde, men fordi mengden støv i atmosfæren økte samtidig, har vi ikke sett denne oppvarmingen før nå, sier Storelvmo.
Dersom nye modell-simuleringer får resultater som samsvarer med oppvarmingen som er målt i sommer, vil det styrke hypotesen om at det er støvet som er den manglende faktoren.
– Dette er egentlig dårlige nyheter. Det betyr at vi har et klima som er mer følsomt enn vi trodde. Støvet har hatt en nedkjølende effekt og maskert deler av oppvarmingen.
Å fikse klimaet igjen ved å slippe ut mer støv er Storelvmo heller skeptisk til. Støv har nemlig flere effekter enn å være nedkjølende.
Støv kan være startskuddet for kraftig nedbør
– Det finnes mekanismer der støvet er utgangspunktet for skydannelse og påvirker når og hvordan skyer oppstår, og hvor lenge de varer. Det gjør beregningene mer kompliserte. Støv kan være startskuddet for kraftig nedbørsproduksjon, men hvis det blir vått i et område, kommer det kanskje mindre støv også.
Storelvmo sier at dette kan gjøre at skyer som ellers ville ha gitt yr, i stedet fører til store nedbørsmengder. Dette er fordi støvpartiklene gjør det mulig å lage iskrystaller i skyene som kan frakte større mengder vann til jordoverflaten i form av kraftig nedbør.
Derfor mener hun at det nå er viktig å forstå støvets effekter bedre.
Annonse
Dersom oppvarmingen skyldes støv, kan det forklare et annet problem
– Dersom oppvarmingen i senere tid delvis skyldes støv, kan dette bidra til å forklare noe vi tidligere ikke har kunnet forklare, sier hun.
Noen steder på jorda har vi målt hvor mye solstråling som kommer ned til overflaten. Modellene klarte aldri å reprodusere resultatet fra det som ble målt. Det var mørkere enn det modellene skulle tilsi. Nå har man målt at det har blitt lysere igjen.
Storelvmo forklarer at støv er en mulig forklaring på at det var mørkere og så lysere igjen.
– Det vil være en lettelse om det stemmer. Da kan det forklare denne perioden hvor det ble mørkere, som ofte blir kalt global dimming. Når modellene ikke stemmer med observasjonene, er det som oftest noe feil med modellene, sier hun.
26 millioner tonn støv
I rapporten har Storelvmo og de andre forskerne gjort beregninger på hvor mye støv som finnes i atmosfæren. Estimatet viser at det er om lag 26 millioner tonn mineralstøv.
Dette er svært finkornet støv. Derfor vil vi som oftest ikke kunne se det. Når det er så lett, kan støvpartikler fra for eksempel en sandstorm, virvles opp i atmosfæren og fraktes til den andre siden av jorden.
Noe av støvet havner på isen i Antarktis. På denne måten kan forskerne måle hvordan støvmengden forandrer seg tusenvis av år senere.
Storelvmo understreker at det alltid har vært noe støv i atmosfæren. Det har også vært naturlige svingninger. Likevel har det vært et dramatisk skille i mengden støv de siste to hundre årene på grunn av menneskelig aktivitet.
Støvet spiller også en viktig rolle for planeten. Når støv og mineraler fra et sted virvles opp, kan det lande et annet sted. For eksempel kan det bidra til at viktige mineraler som jern, kan dukke opp et sted der dette er en begrensende faktor, for eksempel for liv i havet.
