Utbyggingen av fornybar energi har bidratt til at CO2-utslippene har falt i flere land. Her på bildet ser vi vindturbiner i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. (Foto: Iselin Rønningsbakk, Cicero).
Utbyggingen av fornybar energi har bidratt til at CO2-utslippene har falt i flere land. Her på bildet ser vi vindturbiner i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. (Foto: Iselin Rønningsbakk, Cicero).

Norge klarte ikke å kutte sine CO2-utslipp

Flere europeiske land og USA klarte i perioden 2005-2015 å kutte CO2-utslippene sine ved å ta i bruk mer fornybar energi. Hvorfor klarte ikke Norge gjøre det samme?

Published

Forskere har nå undersøkt hvordan USA og 17 EU-land klarte å kutte sine CO2-utslipp i en periode da utslippene til de fleste andre land i verden steg, og de globale utslippene i snitt økte med 2,2 prosent i året.

Til sammen klarte de 28 EU-landene å kutte utslippene sine med i gjennomsnitt to prosent per år fra 2005 til 2015.

I Italia og Spania falt utslippene med mer enn tre prosent i snitt per år i denne perioden. I Storbritannia sank de med 2,9 prosent, i Frankrike med 2,2 prosent, og i Tyskland med 0,9 prosent.

– Nedgangen i CO2-utslipp i disse landene skyldes hovedsakelig at fornybar energi har erstattet fossile drivstoffer og at energiforbruket har blitt lavere, forteller forskningsleder Glen Peters ved Cicero.

– Det lavere energiforbruket skyldes både ulike energieffektiviseringstiltak, og at etterspørselen etter energi sank i kjølvannet av finanskrisen i 2008–2009, legger han til.

Den nye studien ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Climate Change.

Nedlagte tyske kjernekraftverk

Tyskland har satset mye på fornybar energi de siste par tiårene. De er nå på tredjeplass i verden innen både sol- og vindkraftkapasitet.

Kort tid etter ulykken ved kjernekraftverket Fukushima i Japan i mars 2011 vedtok Tyskland en plan om å stenge alle kjernekraftverk innen utgangen av 2022.

Landet hadde da 17 atomreaktorer i drift. Ti av disse har til nå blitt nedlagt. Dette forklarer hvorfor nedgangen i CO2-utslipp i Tyskland var lavere enn i flere andre EU-land, ifølge forsker Jan Ivar Korsbakken ved Cicero.

– En god del av veksten i fornybar energi i Tyskland gikk med til å erstatte kjernekraft i stedet for å fortrenge kull og gass. Fornybar energi ville derfor trolig hatt enda større effekt i Tyskland hvis landet ikke samtidig hadde redusert bruken av kjernekraft, sier Korsbakken.

Her er de atten landene som analyseres i studien. (Figur: Cicero)
Her er de atten landene som analyseres i studien. (Figur: Cicero)

Amerikansk skifergassrevolusjon

Også i USA falt utslippene i tiårsperioden 2005–2015, i gjennomsnitt 1,3 prosent i året. I motsetning til i EU–landene skyldes nedgangen i USA at gass i stor grad har erstattet kull i strømproduksjonen.

– I USA førte den såkalte skifergassrevolusjonen til stor tilgjengelighet på billig, amerikansk skifergass. Dette bidro til en kraftig reduksjon i bruken av kull, sier Peters.

Til sammen står de 18 landene i undersøkelsen for 28 prosent av verdens samlede CO2-utslipp.

Den største nedgangen i CO2-utslipp finnes blant de landene som i perioden 2005–2015 hadde den mest målrettede politikken for å øke andelen fornybar energi eller kutte energiforbruket.

Resultatene tyder på at lover og forskrifter som støtter økt bruk av fornybar energi eller energieffektiviseringstiltak kan bidra til utslippskutt. Det kan likevel ikke utelukkes at kuttene kan skyldes andre faktorer, påpeker forskerne.

Danmark på topp

Danmark stod for det største utslippskuttet av landene som ble undersøkt, med i snitt 3,7 prosent per år fra 2005 til 2015. I Sverige falt utslippene med tre prosent i året i denne perioden.

– I både Sverige og Danmark skyldes det meste av nedgangen i utslippene en overgang fra fossile brennstoffer til fornybar energi, hovedsakelig vindkraft, vannkraft og bioenergi, forteller Korsbakken.

– I tillegg førte energieffektivisering til lavere energiforbruk i industri, transport og bygninger, legger han til.

Økte utslipp i Norge

I Norge beveget CO2-utslippene seg i motsatt retning i perioden 2005-2015. Her steg de med i snitt 0,3 prosent i året, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

– Norges CO2-utslipp økte med rundt en million tonn totalt i løpet av disse årene, hovedsakelig på grunn av høyere utslipp fra olje- og gassutvinning, strømproduksjon, veitrafikk og innenlands luftfart. Samtidig falt utslippene fra bygningsoppvarming og norsk industri, sier seniorforsker Robbie Andrew ved Cicero.

– Dette tallet inkluderer ikke utslippene fra norsk internasjonal luftfart, som også utvilsomt økte i denne perioden, legger Andrew til.

Mer må gjøres

Studien viser at mange land har innført tiltak for å kutte CO2-utslippene sine. Den forteller også at mer må gjøres dersom vi skal klare å oppnå Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til godt under to grader – men helst til 1,5 grader – sammenliknet med førindustriell tid.

For at vi skal kunne klare å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader innen 2100, må vi kutte verdens CO2-utslipp med 45 prosent innen 2030, ifølge 1,5-gradersrapporten som ble publisert av FNs klimapanel i oktober.

– De globale CO2-utslippene steg i både 2017 og 2018, noe som tyder på at den økte utbyggingen av fornybar energi på verdensbasis hittil ikke har vært nok til å kompensere for veksten i bruk av fossile brennstoffer, sier Peters.

– Energi- og klimapolitikk har lyktes i å øke bruken av fornybar energi og bidra til økt energieffektivisering. Men dersom vi skal klare å oppnå betydelige utslippskutt vil vi også bli nødt til å innføre tiltak som straffer de som slipper ut CO2, sier han.

Utslippsøkningen i både 2017 og 2018 skyldes at det på verdensbasis har vært en økning i bruken kull, olje og gass, viser beregninger fra The Global Carbon Project, som ble publisert i desember.

Referanse:

Corinne Le Quéré m.fl: Drivers of declining CO2 emissions in 18 developed economies. Nature Climate Change. 2019. DOI: https://doi.org/10.1038/s41558-019-0419-7