Prislappen på utslippskutt

Den samfunnsøkonomiske årlige kostnaden for å oppfylle det norske målet om utslippsreduksjoner innen 2010 kan bli fem milliarder kroner i året.

Publisert

Etatsgruppen Klimakur

Kjernen i etatsgruppen Klimakur består av Klima- og forurensningsdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens vegvesen, Oljedirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

Helhetlig, sektorovergripende analyse

Makroanalysen legger til grunn et mål om å redusere de nasjonale utslippene i 2020 med 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter eksklusiv opptak i skog.

Dette tilsvarer en reduksjon på 20 prosent fra referansebanen.

SSBs makroøkonomiske beregninger gjøres ved hjelp av en empirisk basert, generell likevektsmodell for hele økonomien.

Beregningene dekker hele økonomien og gir utfyllende informasjon i forhold til de sektoranalysene som er en del av Klimakur.

Makroanalysen tar hensyn til ringvirkninger i økonomien og samspillet mellom effekter i enkeltnæringer og på tvers av tiltak.

Den inkluderer en rekke teknologiske tiltak som kan tenkes å bli utløst. I tillegg viser den vesentlige utslippsreduksjoner gjennom endringer i næringsstruktur, faktorbruk og forbruksmønster som ikke kommer med i sektoranalysene.

Modellberegningene som er utført tar ikke hensyn til omstilingskostnader som kan følge av endringer i næringsstrukturen i de ulike politikkalternativene.

Analysene har heller ikke forsøkt å anslå effekter på globale utslipp av norsk virkemiddelbruk.
 

Det viser ferske beregninger som Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort av kostnader og makroøkonomiske virkninger av å nå målene i Klimakur 2020s mandat.

- I tillegg til det nasjonale målet er det tatt hensyn til at Norge har internasjonale forpliktelser i EUs kvotemarked og gjennom Kyoto-avtalen, samt myndighetenes mål om globale bidrag, presiserer forsker Taran Fæhn.

Klimakur presenterer tiltak

SSB er del av etatsgruppen Klimakur 2020 som har vurdert mulige tiltak og virkemidler for å oppfylle målet om at norske utslipp av klimagasser skal reduseres med 15 til 17 millioner tonn (når skog er inkludert) innen 2020.

Etatsgruppen la frem en rapport i dag.

Mer presist viser SSBs makroøkonomiske beregninger at en samlet reduksjon på 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter kan nås ved en felles utslippspris for alle klimautslippskilder på om lag 1500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter i 2020.

Da er ikke opptak i skog tatt med.

Den samfunnsøkonomiske årlige kostnaden ved en slik politikk er beregnet til fem milliarder kroner.

Teknologitiltak og aktivitetsreduksjoner får ned utslipp

Utslippsreduksjonene som oppnås i næringslivet skjer både ved investeringer i nye, klimavennlige teknologier og ved at virksomheter trappes ned.

Husholdningene velger en forbrukssammensetning med mindre utslipp og investerer i nye kjøretøyteknologier.

- Alt i alt står nye teknologivalg for om lag halvparten av utslippsreduksjonene. Dette gjelder først og fremst tiltak innenfor prosessindustri, petroleumsvirksomhet og transport, forklarer Fæhn.

- Aktivitetsreduksjoner forklarer resten av utslippsreduksjonene. De største nedtrappingene finner sted innenfor prosessindustrien, legger SSB-forskeren til.

Kostnadene kan dobles

Hele prosessindustrien vil i 2020 være omfattet av EUs kvotemarkedssystem og være kvotepliktig. Det samme gjelder petroleumssektoren.

- Prisen på CO2-kvoter i dette markedet i 2020 er anslått til rundt 350 kroner per tonn CO2-ekvivalenter, altså klart under den prisen som alle sektorer blir stilt overfor i alternativet nevnt ovenfor, påpeker Fæhn.

Det er også gjort en analyse av å oppnå det innenlandske utslippsmålet der kvotepliktig sektor skjermes for prisøkning utover kvoteprisen.

Da reduseres utslippene i kvotepliktig sektor med om lag tre millioner tonn CO2-ekvivalenter mot vel åtte millioner tonn CO2-ekvivalenter i tilfellet med lik utslippspris i hele økonomien.

Reduksjoner på hele ni millioner tonn CO2-ekvivalenter må da tas i øvrige sektorer om målet om samlet innenlandsk utslippsreduksjon skal nås.

Den nødvendige utslippsprisen overfor ikke-kvotepliktig sektor i dette alternativet beregnes til om lag 3400 kroner/tonn CO2-ekvivalenter.

- En slik differensiert klimapolitikk mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige kilder sørger ikke for at de billigste tiltakene blir utløst, og de samfunnsøkonomiske kostnadene dobles, til rundt 10 milliarder kroner årlig, forteller Fæhn.