Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Overbefolkning og globalisering er utgangspunkt for spekulasjoner om framtida i mye science fiction, forteller forsker Bodhisattva Chattopadhyay.(Foto: Tim J / Unsplash)
Science fiction om framtida kan gi svar på dagens kriser
Pandemier, overvåkingssamfunn og klimakatastrofer er populære temaer i science fiction. Fortellingene kan inspirere kreative løsninger på nåtidens utfordringer, mener Bodhisattva Chattopadhyay.
Et nytt virus oppstår gjennom mutasjon i en avkrok av verden. Det smitter én, det smitter tre. Det sprer seg via busser, flyplasser, kjøpesentre og sykehus, og plutselig har viruset satt verden ut av spill. Et skremmende, men sørgelig aktuelt scenario. Og det er som tatt ut av en science fiction-historie.
– Hvis det var noen som ikke ble overrasket av koronautbruddet, så var det science fiction-fans. Epidemier og lockdowns som følge av globalisering har vi lest om i alle år, sier Bodhisattva Chattopadhyay.
Chattopadhyay er førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) på Universitetet i Oslo. Han forsker på science fiction. Han er interessert i hvordan fantasier om framtida kan gi svar på noen av dagens mest brennbare problemstillinger.
Bodhisattva Chattopadhyay forsker på science fiction.(Foto: Privat)
Science fiction speiler nåtidas bekymringer
Science fiction finner du i litteratur, dataspill, kunst, TV-serier og filmer. De fantasifulle historiene handler gjerne om alternative virkeligheter hvor vitenskapen har løpt løpsk.
Chattopadhyay studerer fortellinger som omhandler framtida, kalt future fiction eller speculative fiction.
– Her spekulerer litteraturen i hvordan det vil gå med oss som art. Men den er likevel deskriptiv. Forfatterne prøver ikke forutse hvordan samfunnet blir, men strekker tendenser de ser her og nå, inn i framtida, sier han.
Dermed er det forfatternes samtid som preger de alternative scenariene av framtida. I nyere science fiction dominerer tre temaer.
– De siste to tiårene har bekymringer rundt klimaendringer, befolkningsvekst og teknologiske endringer gjort seg gjeldende i mye science fiction. Overvåkingssamfunnet er også sterkt tilstede, sier Chattopadhyay .
Hvor man skriver fra, er avgjørende.
– I mye kinesisk science fiction er overvåking et stort tema nå. Går vi tilbake i tid, kan vi se at forfattere i Sovjetunionen var opptatt av det samme på 1980-tallet.
Ny teknologi skaper nye problemstillinger. I romanenThe Waste Tide av Chen Qiufan fra 2013 er handlingen satt til Guiyu i Kina, en søppelfylling for elektronisk avfall.
– Stedet har fått navnet Silicon Isle, som en motsats til stedet hvor teknologien produseres – Silicon Valley. Så sent som på nittitallet var ikke elektronisk søppel en gang et tema. Nå har forbruket av elektronikk eksplodert, og man får enorme steder som ikke har noen annen funksjon enn å bryte ned restene, sier Chattopadhyay .
Uvitenhet om science fiction på andre språk enn engelsk
I forskningen sin ser Bodhisattva Chattopadhyay på science fiction som er skrevet utenfor den engelskspråklige verden.
– Sjangerens historie antas ofte å være anglo-amerikansk. Kanskje inkluderes noe oversatt fra fransk, russisk og japansk. Når jeg presenterer science fiction skrevet på bangla, er det ukjent for mange, selv om det er et språk som snakkes av nesten 250 millioner mennesker i India og Bangladesh.
At hva som regnes som viktig litteratur ofte utelater det som ikke er skrevet på engelsk, er ikke spesielt for science fiction. Men siden sjangeren er tett knyttet til fremskritt innenfor forskning og vitenskap, mener Chattopadhyay at ignoransen handler om synet på kunnskap.
Vitenskap foregår flere steder enn i nord
Annonse
– Man tror kanskje at fattige land i det globale sør ikke holder på med vitenskap, men at man heller driver med mystikk – som drømmefangere og lignende.
– Selvfølgelig er ikke forskning like intensiv i land med få ressurser. Allikevel driver man med vitenskap på flere steder enn i det rike nord. Og der har man også skrevet science fiction i mange år, sier han.
At Norge har en tradisjon for spekulativ fiksjon, er heller ikke godt kjent.
– Etter at jeg etterlyste studier av norsk science fiction til det nye forskningsprosjektet mitt, har jeg blitt stilt det samme spørsmålet mange ganger: Finnes virkelig norsk science fiction? Og selvfølgelig gjør det det!
Epidemier som spres via flyplasser og lammer verden, er et velkjent scenario fra science fiction.(Illustrasjonsfoto: Lei Jiang / Unsplash)
Alien – «den andre»
Romvesenet er en viktig figur i mye av science fiction-litteraturen. Det er en inntrenger fra universet utenfor jorda, ofte i form av farlige monstre som menneskeheten må bekjempe. Også romvesenet, eller den fremmede, henger sammen med at sjangerens historie fortelles fra vestlige kolonimakters perspektiv.
– Mye science fiction kommer fra eventyrfortellinger hvor man reiser av gårde til noe fremmed og ukjent. Enten det er til en annen planet, en tapt sivilisasjon eller en ukjent stamme dypt i de afrikanske junglene. Dette henger sammen med kolonihistorien, sier Chattopadhyay.
Hvem som blir de fremmede, eller romvesenene, er de forfatterne til enhver tid tenker på som «de andre».
– I tidlig amerikansk science fiction var det for eksempel mye bekymring for «den gule fare». Med koronaviruset har dette kommet tilbake. Når #chinesevirus blir en hashtag, så handler det om en lengre rasistisk historie om kinesere, vietnamesere, filippinere og japanere i USA, sier forskeren.
Også vennlige romvesener
Selv om sjangeren er full av skumle monstre, finner også Chattopadhyay mange eksempler på at den fremmede spiller en mer positiv rolle.
– I mye science fiction fra andre deler av verden møter du det vennlige romvesenet. Her er romvesenet kanskje stort og skummelt og kunne spist deg hvis det ville, men er søtt og snilt.
Annonse
Den afroamerikanske forfatteren Octavia Butler skriver for eksempel om arten Oankali, som har en plan om å hjelpe oss på jorden.
Den ultimate alien: Jorda
I mange fortellinger kommer den store trusselen ikke fra noen utenfor jorda, men fra jorda selv. Ifølge Chattopadhyay foregår det på forskjellige måter.
– Hvis du ser på romvesener i mange filmer og tegneserier, så ligner de gigantiske insekter. Det henger igjen fra da mikroskopene kom på 1600-tallet. Ofte er truslene slike skapninger fra naturen, sier han.
– Mens i katastrofefilmer, som for eksempel 2012 eller Day after tomorrow, ser vi at kloden vi bor på får egen vilje og slår tilbake mot oss.
Igjen henger scenariene sammen med hvor forfatteren skriver fra. På samme måte som i Hollywood-filmene, er forholdet mellom menneskene og jorda er et viktig tema i science fiction fra amerikanske urfolkssamfunn.
– Her er det ofte tydelig at menneskene har gjort noe mot planeten, og det må løses ved å komme i balanse igjen.
Chattopadhyay trekker frem det visuelt imponerende videospillet Thunderbird Strike av Elizabeth LaPensée, som trekker inn den mytologiske figuren tordenfuglen.
– Her flyr du tordenfuglen gjennom indianerreservater som er ødelagt av oljesand og store oljeledninger, skyter lyn mot oljeselskapenes maskiner og vekker til liv igjen skadet natur og dyreliv.
Mye å lære om klimatilpasning
På samme måte som dagens epidemiutbrudd har vært forutsett av en rekke forfattere, så har også klimakrisen vært det. Derfor tror Chattopadhyay det er mye å lære av å lese science fiction.
– På mange steder har folk allerede hatt klimaendringer tett på seg lenge. I India er det for eksempel flom i en del av landet og tørke i en annen, til enhver tid. Eller du har de som lever med avskoging, eller skogbrannene vi nettopp så i Australia. Ved å utvide perspektivet fra våre liv til større regionale nettverk, kan vi forstå hvordan folk håndterer klimaendringene.
Annonse
Han tror også det ligger løsninger i fremtidsfortellingene.
– Her kommer den spekulative delen inn. Mange historier fra steder med få ressurser er veldig oppfinnsomme. Du ser eksempler på kreativ bruk av teknologi – som i en sørasiatisk historie hvor en vaskemaskin blir brukt som juiceblender.
Han ser også fortellinger om det som i innovasjonsstudier kalles leapfrogging: man tar noe teknologi som allerede er utviklet av andre, setter det sammen med noe annet, og plutselig har man hoppet over mange utviklingsstadier.
– Det er denne måten vi må tenke innovasjon når det gjelder klimakrisa. For vi kan ikke gå tilbake i tid, vi må ta det vi har og finne kreative løsninger.
