Fornybar satsing vil gi mer kull

Satsingen på fornybar kraft vil gi økt produksjon av kullkraft, gitt at det allerede er satt et tak på CO2-utslippene, ifølge SSB-forsker Knut Einar Rosendahl.

Publisert

Et av de store spørsmålene i energipolitikken i Norge er hvordan og hvor mye man skal støtte fornybar energiproduksjon, som for eksempel vindkraft.

Argumentene som brukes for å fremme slik støtte er flerfoldige, men det aller viktigste virker å være klimaproblemet.

- Fram til 2020 er det imidlertid satt et tak på utslippene av CO2 fra kraftmarkedet og andre viktige sektorer i EU og Norge. Støtte til fornybar kraft vil derfor ikke føre til reduserte CO2-utslipp det kommende tiåret.

- På enda lengre sikt kan det likevel påvirke utslippsmålene som settes, konkluderer forsker Knut Einar Rosendahl ved Statistisk sentralbyrå.

Gir økt kullkraftproduksjon

Sammen med Christoph Böhringer har Rosendahl sett på effekten av å støtte fornybar energi på markedsandeler for ikke-fornybar energiproduksjon.

Ved hjelp av en enkel teoretisk modell for kraftmarkedet viser forskerne at økt støtte til fornybar kraft vil være gunstig for de mest utslippsintensive kraftteknologiene (typisk kullkraft), gitt at et kvotemarked for CO2-utslipp allerede er på plass.

-  Årsaken er at økt produksjon av fornybar kraft vil lette presset i kvotemarkedet og føre til lavere pris på CO2, noe som er mest gunstig for produsentene med høyest CO2-utslipp.

- Simuleringer på en numerisk modell for det tyske kraftmarkedet bekrefter at økt andel fornybar kraft øker produksjonen av kraft fra brunkull, sier Rosendahl.

Gir lavere gasskraftproduksjon

De ikke-fornybare teknologiene med lavest eller ingen CO2-utslipp vil derimot tape på en slik satsing.

Ifølge simuleringene er det først og fremst gasskraftproduksjonen som rammes av satsing på fornybar kraft.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Kan øke luftforurensning

Er det et problem at kullkraftproduksjonen vokser?

- De samlede CO2-utslippene forblir jo uendret, påpeker Rosendahl.

En negativ bieffekt er at det i stor grad er en positiv sammenheng mellom CO2-intensiteten og intensiteten av andre utslipp som SO2, NOx og partikler. Gasskraft har for eksempel betydelig lavere utslipp av disse komponentene enn kullkraft.

- Økt satsing på fornybar kraft kan dermed paradoksalt nok føre til økt lokal og regional luftforurensning, sier Rosendahl.

Reduserer importavhengigheten

" Etter IPCCs tydelige konklusjoner i år blir klimaforhandlingene på Bali svært viktige."
" Etter IPCCs tydelige konklusjoner i år blir klimaforhandlingene på Bali svært viktige."

På den annen side vil økt produksjon av kullkraft på bekostning av gasskraft i Europa redusere behovet for import av gass fra Russland og stimulere den innenlandske produksjonen av kull.

Økt satsing på fornybar kraft kan dermed redusere importavhengigheten både direkte via økt fornybar kraft og indirekte via økt kullkraft.

- Mon tro om politikerne i EU hatt dette i tankene når de har vedtatt sine ambisiøse mål for 2020, spør Rosendahl avslutningsvis.

Referanser:

Knut Einar Rosendahl og Christoph Böhringer: “Satsing på fornybar = satsing på kullkraft”, i tidsskriftet Samfunnsøkonomen nr. 7-2009.

Les forskerens Discussion paper med beregninger som artikkelen bygger på: Green Serves the Dirtiest. On the Interaction between Black and Green Quotas.