Klimaendringer rammer både regioner, nasjoner og lokalsamfunn. Bildet er fra fjorårets flom i Europa, da Elben satte ny flomrekord i Dresden. Blant annet stod kjelleren i operabygget og operarestauranten under vann. (Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix)

Slik skal forskere regne ut hvordan klimaendringene påvirker lommeboka

Mange som ikke bryr seg så mye om klimaendringer, bryr seg kanskje om økonomi. 

Klimaendringene blir ofte beskrevet som vår tids største miljøutfordring, og det er klart at endringene kan føre til store økonomiske konsekvenser for både enkeltmennesker, lokalsamfunn, nasjoner og regioner.

Men akkurat hvordan de økonomiske konsekvensene vil bli har vært vanskelig å regne ut.

En ny måte å regne på kan imidlertid endre på dette, ifølge en ny studie som er gjort av et team bestående av økonomer og biologer. 

- Vi trenger samfunnsøkonomiske beregningsmetoder for å vise hva klimaendringene betyr for økonomien, mener Malin Pinsky ved GreenMAR og Rutgers University. (Foto: UiO)

Mangler økonomiske indikatorer

– Det er jo slik at mange politiske beslutninger blir drevet av økonomiske indikatorer, som for eksempel bruttonasjonalproduktet. Men vi har hittil ikke hatt økonomiske indikatorer som kan brukes til å beregne effektene av klimaendringene i land, regioner, eller samfunn, sier førsteamanuensis Malin Pinsky ved Rutgers School of Environmental and Biological Sciences i New Jersey.

Pinsky er sammen med professor Simon Levin ved Princeton University med i et nordisk prosjekt som utforsker mulighetene for grønn vekst og bærekraftig utvikling i havet. Prosjektet ble etablert i 2013 under navnet GreenMAR.

Klimaendringene påvirker lommeboka

Forskerne tar utgangspunkt i FNs definisjon av total formue, som er et pengemål på summen av naturlige, menneskelige og fysiske ressurser i et samfunn.

De fastslår også at globale klimaendringer vil utløse dyptgripende endringer i økosystemer, påvirke både størrelsen og utbredelsen av viktige naturressurser, endre mengden og fordelingen av rikdom og ramme sårbare samfunn.

– Så snart vi er i stand til å gjøre slike beregninger, vil det bli lettere for mennesker som ikke bryr seg så mye om klimaendringer til daglig – men som bryr seg om økonomi – å ta hensyn til klimaendringene. Vi tror at det er svært nyttig å ha økonomiske indikatorer som kan brukes til dette, sier Malin Pinsky.

Han mener flere vil ta hensyn til klimaendringene når de får muligheten til å regne ut hvordan de påvirker lommeboka

Ifølge forskerne finnes det mange observasjoner av at ulike naturressurser, deriblant fisk, flytter på seg på grunn av klimaendringene. Dette påvirker naturligvis hvem som har tilgang til naturressursene.

Forskerne har i tillegg undersøkt hva dette fører til når det gjelder samfunnenes formue og hvordan vi kan måle denne formuen.

– Klimaendringene kommer til å skape økonomiske vinnere og tapere på flere nivåer, påpeker Pinsky.

Klimaendringer påvirker lokalsamfunn

I den vitenskapelige artikkelen presenterer forfatterne en samfunnsøkonomisk beregningsmåte og hvordan den kan anvendes på to fiktive havnebyer – Southport og Northport – som påvirkes når en økonomisk viktig fiskeart vandrer nordover fordi klimaendringene fører til økte temperaturer i havet.

Dette er et scenario som kan være tilfelle for både den amerikanske østkysten og den lange norskekysten.

I august 2016 tar Anne Maria Eikeset imot Malin Pinsky i Norge for å sette utregningene ut i live. (Foto: Francesco Saggio, UiO)

– Fisken langs Norskekysten og Barentshavet endrer utbredelsen nordover og til større områder, i takt med de nylige klimaendringene, sier Anne Maria Eikeset. Hun leder GreenMAR sammen med professor Nils Chr Stenseth. 

Tidligere studier har vist at de økende temperaturene i norske farvann allerede har ført til at torsken har vandret nordover. Dette har igjen ført til at noen av trålerne nå fisker lenger nord. I neste omgang fører dette til endringer i hvor fisken tas til land, som igjen kan påvirke lokale økonomier fordi arbeidsplasser flytter på seg.

Han understreker at hensikten med artikkelen som nå er publiert Nature Climate Change, er å vise hvordan man kan gjøre slike beregninger.

– Vi er allerede i gang med det neste prosjektet, som går ut på å gjennomføre slike beregninger i praksis, forteller Pinsky.

Handler om mer enn fisk

Pinsky understreker også at den nye beregningsmetoden ikke bare handler om fisk og andre marine ressurser.

– Vi ønsker også å forstå hvordan mennesker og samfunn reagerer på disse endringene. Den samme logikken vil kunne anvendes når det gjelder for eksempel skogbruk, jordbruk og vannressurser. Men fiskeriene har vært et veldig fint utgangspunkt for å utvikle den nye beregningsmetoden, fordi fiskere reagerer på endringer i havet på en veldig presis måte. Fiskeriene er derfor en veldig interessant «frontline» for studiet av effektene av klimaendringer, sier han.

– Kan dere si noe om hvilke regioner som kommer til å tjene eller tape på klimaendringene?

– Nei, vi har ikke kommet så langt ennå – det kommer i neste runde. Men dette handler som sagt ikke bare om klimaendringene, men også om hvordan mennesker og samfunn reagerer. Generelt kan vi si at de områdene som har den beste forvaltningen av naturressursene, også har de beste mulighetene til å komme godt ut av de endringene som vil komme, sier Pinsky.

Les den opprinnelige saken på Universitetet i Oslo sine nettsider

Referanser:

Eli P. Fenichel, mfl. Wealth reallocation and sustainability under climate change(link is external). Nature Climate Change. 24. februar, 2016 | Doi: 10.1038/NCLIMATE2871. Sammendrag.

Fossheim, M., mfl. Recent warming leads to a rapid borealization of fish communities in the Arctic(link is external). Nature Climate Change, 2015, doi: 10.1038/nclimate2647. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS