Vinteren 2022/2023 er den nest varmeste som noen gang er registrert i Europa.

Ifølge klimaendringstjenesten til Copernicus var gjennomsnittstemperaturen mellom desember 2022 og februar 2023 cirka 1,4 grader over gjennomsnittet for samme periode fra 1991 til 2020.

Copernicus er EUs program for overvåking av miljøet ved hjelp av satellitt.

Fire prosent under snittet

Spesielt i februar 2023 gjorde høye temperaturer, kombinert med mangel på regn, at det var tørrere enn gjennomsnittlig i deler av Vest-Europa og Sør-Europa.

Den europeiske romorganisasjonen ESAs forskningssatellitt Soil Moisture and Ocean Salinity (SMOS) måler blant annet fuktigheten i jordsmonnet og saltholdigheten i havet.

Data fra SMOS viser at fuktigheten i jordsmonnet i Vest- og Sør-Europa denne vinteren flere steder var mer enn fire prosent under gjennomsnittet.

Spesielt i Frankrike, Nord-Italia, Spania og Storbritannia har jordsmonnet vært svært tørt. Dette er bekymringsfullt med tanke på vannforsyningen, jordbruket og energiproduksjonen.

Jordsmonnets egenutstråling

– SMOS fanger opp jordsmonnets egenutstråling. Det kan registreres på mange frekvenser, sier fagdirektør Terje Wahl ved Norsk Romsenter.

Men siden de fleste frekvensene er forstyrret av radio- og fjernsynssendinger, radar, mobilnett og mye annet, lytter SMOS kun til en spesifikk frekvens der det skal være stille for forskningsformål.

– SMOS dekker hele jorda hver tredje dag. Den har en nøyaktighet ned til fire prosent med en oppløsning på 50 kilometer, sier Wahl.

Det tilsvarer å kunne måle fuktigheten fra bare en teskje vann i en håndfull jord.

Brukes til værvarsling hver eneste dag

– Fuktigheten i jordsmonnet er et viktig element i værvarslingen fordi det sier noe om hvor mye vann som kan fordampe fra bakken. Det igjen påvirker mengden nedbør som kan dannes, sier Wahl.

Derfor brukes dataene fra SMOS til værvarsling hver eneste dag. Samtidig benyttes også dataene fra denne satellitten til forskning på miljø og klima som krever årelange tidsserier.

– SMOS er en stor teknologisk suksess. Den måler noe som det før ikke var mulig å gjøre, sier Wahl.

Satellitten har overlevd mye lenger i bane og utført mye mer enn det opprinnelige vitenskapelige arbeidet som var forventet da den ble skutt opp i november 2009.

Derfor har SMOS sitt oppdrag blitt forlenget til 2025.

Forstyrret av militære aktiviteter

– Da SMOS ble skutt opp, trodde ESA at frekvensen som satellitten bruker, skulle være fri for menneskelig aktivitet slik internasjonalt regelverket tilsa, sier Wahl.

Det viste seg likevel at det var mye forstyrrelser på denne frekvensen. Men etter at romorganisasjonen ESA tok dette opp med sine medlemsland og i ulike internasjonale fora, ble det mindre støy.

– I dag er det likevel mye forstyrrelser på denne frekvensen. Spesielt i områder hvor det foregår mye militær aktivitet, som for eksempel over Ukraina, Russland, Midtøsten, Sentral-Asia og deler av Øst-Asia, sier Wahl.

Men dette er ESA klar over. De vet at målingene fra SMOS i slike områder vil være mindre nøyaktige enn andre steder.

Skal jobbe i bane så lenge som mulig

ESA har flere andre forskningssatellitter på vei i Earth Explorer-serien som SMOS tilhører. Det kommer også nye operasjonelle satellitter i Copernicus-programmet.

– Men ingen av de nye satellittene er en direkte etterfølger av SMOS. Blant annet ønsker derfor ESA å forlenge oppdraget til SMOS så lenge som mulig, sier Wahl.

Det finnes andre måter å måle fuktigheten i jordsmonnet på. For eksempel kan satellitter som måler jordas tyngdefelt oppdage endringer i mengden grunnvann på jorda.

– Det blir spennende å se om grunnvannsmålingene i Europa har endret seg over tid, sier Wahl.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Romsenter

Norsk Romsenter er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norsk Romsenter:

• 

  Forskere holder tett øye med liten nærgående asteroide

• 

  Romteknologi kan bidra til bedre kjøtt og melk på jorda

• 

  Derfor er radar­satellitter så nyttige for Norge

• 

  Forskere har laget månen på jorda med stein fra Lofoten

• 

  Forskere har nå oppdaget flere hundre asteroider med måner

• 

  Lilla lysfenomen er sett over Norge

Les flere artikler fra Norsk Romsenter her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER