Vinteren 2022/2023 er den nest varmeste som noen gang er registrert i Europa.
Ifølge klimaendringstjenesten til Copernicus var gjennomsnittstemperaturen mellom desember 2022 og februar 2023 cirka 1,4 grader over gjennomsnittet for samme periode fra 1991 til 2020.
Copernicus er EUs program for overvåking av miljøet ved hjelp av satellitt.
Fire prosent under snittet
Spesielt i februar 2023 gjorde høye temperaturer, kombinert med mangel på regn, at det var tørrere enn gjennomsnittlig i deler av Vest-Europa og Sør-Europa.
Den europeiske romorganisasjonen ESAs forskningssatellitt Soil Moisture and Ocean Salinity (SMOS) måler blant annet fuktigheten i jordsmonnet og saltholdigheten i havet.
Data fra SMOS viser at fuktigheten i jordsmonnet i Vest- og Sør-Europa denne vinteren flere steder var mer enn fire prosent under gjennomsnittet.
Spesielt i Frankrike, Nord-Italia, Spania og Storbritannia har jordsmonnet vært svært tørt. Dette er bekymringsfullt med tanke på vannforsyningen, jordbruket og energiproduksjonen.
Om forskningssatellitten SMOS
Den europeiske forskningssatellitten SMOS ble skutt opp i 2009 for å måle fuktigheten i jordsmonnet på land og saltholdigheten i havet.
SMOS ser mikrobølgestrålingen som jordas overflate gir fra seg, og som kalles for lystemperatur. Ved hjelp av lystemperaturen kan forskerne beregne fuktigheten i jordsmonnet, temperaturen på land og ved havoverflaten, samt saltholdigheten i havet, som er viktig for sirkulasjonen der.
Dataene fra SMOS har blitt brukt til flere andre formål, som å beregne verdens matproduksjon, undersøke hvor iskappen i Antarktis er varmest, og hvordan tropiske orkaner dannes.
– SMOS fanger opp jordsmonnets egenutstråling. Det kan registreres på mange frekvenser, sier fagdirektør Terje Wahl ved Norsk Romsenter.
Men siden de fleste frekvensene er forstyrret av radio- og fjernsynssendinger, radar, mobilnett og mye annet, lytter SMOS kun til en spesifikk frekvens der det skal være stille for forskningsformål.
Fuktigheten i jordsmonnet i Europa sett av SMOS i januar, februar og mars 2023 sammenliknet med året før.(Grafikk: ESA)
– SMOS dekker hele jorda hver tredje dag. Den har en nøyaktighet ned til fire prosent med en oppløsning på 50 kilometer, sier Wahl.
Det tilsvarer å kunne måle fuktigheten fra bare en teskje vann i en håndfull jord.
Brukes til værvarsling hver eneste dag
– Fuktigheten i jordsmonnet er et viktig element i værvarslingen fordi det sier noe om hvor mye vann som kan fordampe fra bakken. Det igjen påvirker mengden nedbør som kan dannes, sier Wahl.
Derfor brukes dataene fra SMOS til værvarsling hver eneste dag. Samtidig benyttes også dataene fra denne satellitten til forskning på miljø og klima som krever årelange tidsserier.
– SMOS er en stor teknologisk suksess. Den måler noe som det før ikke var mulig å gjøre, sier Wahl.
Vannføringen i elven Loire i Frankrike i februar 2023 sammenliknet med i 2022 og 2021, sett av satellitten Sentinel-2.(Foto: ESA / Copernicus)
Satellitten har overlevd mye lenger i bane og utført mye mer enn det opprinnelige vitenskapelige arbeidet som var forventet da den ble skutt opp i november 2009.
Annonse
Derfor har SMOS sitt oppdrag blitt forlenget til 2025.
Forstyrret av militære aktiviteter
– Da SMOS ble skutt opp, trodde ESA at frekvensen som satellitten bruker, skulle være fri for menneskelig aktivitet slik internasjonalt regelverket tilsa, sier Wahl.
Det viste seg likevel at det var mye forstyrrelser på denne frekvensen. Men etter at romorganisasjonen ESA tok dette opp med sine medlemsland og i ulike internasjonale fora, ble det mindre støy.
Forstyrrelser på frekvensen i Europa og resten av verden i 2022 som forskningssatellitten SMOS bruker.(Grafikk: ESA)
– I dag er det likevel mye forstyrrelser på denne frekvensen. Spesielt i områder hvor det foregår mye militær aktivitet, som for eksempel over Ukraina, Russland, Midtøsten, Sentral-Asia og deler av Øst-Asia, sier Wahl.
Men dette er ESA klar over. De vet at målingene fra SMOS i slike områder vil være mindre nøyaktige enn andre steder.
Skal jobbe i bane så lenge som mulig
ESA har flere andre forskningssatellitter på vei i Earth Explorer-serien som SMOS tilhører. Det kommer også nye operasjonelle satellitter i Copernicus-programmet.
Satellitten GOCE målte jordas tyngdefelt med ekstrem nøyaktighet for å lage en ny modell av jordas form.(Illustrasjon: ESA)
– Men ingen av de nye satellittene er en direkte etterfølger av SMOS. Blant annet ønsker derfor ESA å forlenge oppdraget til SMOS så lenge som mulig, sier Wahl.
Det finnes andre måter å måle fuktigheten i jordsmonnet på. For eksempel kan satellitter som måler jordas tyngdefelt oppdage endringer i mengden grunnvann på jorda.
– Det blir spennende å se om grunnvannsmålingene i Europa har endret seg over tid, sier Wahl.
Satellitter som overvåker klima og miljø
Satellittene som brukes til å overvåke og forske på jordas klima og miljø kalles for jordobservasjonssatellitter. De måler ulike klima- og miljøfaktorer ved jordas store systemer og kretsløp, som atmosfæren (vind og skyer), biosfæren (plante- og dyreliv), kryosfæren (is og snø), geosfæren (jordskjelv og vulkaner) og hydrosfæren (hav og vassdrag).
Norge er med i Copernicus, EUs program for overvåking av miljø og klima ved hjelp av satellitter.
