Havet stiger i nord

Målinger langs hele norskekysten viser en markant økning i vannstanden de siste tretti årene. Vel nok snakker vi om millimeter, men likevel ser forskere klare indikasjoner på at noe skjer.

Publisert

LEVANS

Long-term Sea Level Variability in the Nordic Seas.

Et samarbeid med institusjoner fra Russland og et av 22 prosjekter der institusjoner ved Polarmiljøsenteret i Tromsø har deltatt under Polaråret som nylig ble avsluttet.

Alle prosjektene har hatt samme fellestittel: ”Menneskelig påvirkning i polare områder.”

Målinger av tidevannet i nordiske hav (Norskehavet, Grønlandshavet og Barentshavet) har foregått i over 50 år, noen steder har pålitelige målinger siden første del av 1900-tallet.

De fleste av disse målingene viser at vannstanden har økt betraktelig siden begynnelsen av 1980-årene.

De første dokumenterte målingene av havnivået startet på norskekysten rundt 1875. Ut fra disse kan man fastslå at havnivået har steget med 1,8 millimeter per år hvis man ser tidsrommet fra 1875–2008.

Imidlertid viser målingene en klar stigning – gjennomsnittlig 3,2 millimeter per år – fra starten av 1980-årene og fram til i dag.

Dette er en av konklusjonene fra prosjektet LEVANS, ledet av Vladimir Pavlov ved Norsk Polarinstitutt.

Prosjektet skulle svare på to hovedspørsmål: Hvor stor er endringene i vannstanden i de nordiske sjøer og hvilken rolle spiller de ulike faktorene på endringene i vannstanden.

Høyere temperatur

Målinger fra slutten av 1970-årene og fram til i dag viser en klar økning i den årlig gjennomsnittlige overflatetemperaturen.

Fram til sent på 1930-tallet lå gjennomsnittemperaturen under null grader, mens det i tidsrommet mellom 1940 og 1970 altså økte til rundt null, og nå har nådd 0,6 grader.

Ut fra dette slutter Pavlov at økningen i vannstanden har sammenheng med den globale oppvarminga.

Sesongvariasjoner

Et annet funn fra LEVANS-prosjektet er utviklingen i sesongmessige variasjoner for vannstanden. I vinterhalvåret er gjennomsnittsvannstand 15 til 20 centimeter høyere enn om sommeren.

Dette henger ifølge Pavlov sammen med atmosfærisk trykk. Trykket er høyere i sommerhalvåret og dermed synker vannstanden i forhold til i vinterhalvåret når trykket er lavt.

Som avslutning på prosjektet skal det settes opp en teoretisk modell av vannstandsendringene i det 20. århundre. Dette verktøyet skal så brukes til å beregne framtidige endringer i vannstanden som følge av ulike klimascenarier.

- Det er også viktig å notere seg at det ikke er alle steder i vannstanden stiger, tvert i mot. I deler av Sibir synker vannstanden, poengterer Pavlov.

- Årsaka til at dette skjer er lokale variasjoner i trykk og ulike værtyper.

Referanse:

Analysene for vannstanden baserer seg på månedlige data data fra Statens Kartverk/Sjøkartverket mens de målingene fra de russiske stasjonene er kvalitetssjekket av Arctic and Antarctic Research Institute. Analysene for vannstand og atmosfærisk trykk baserer seg på opplysninger fra The National Center for Atmospheric Research.