Forskere forventer flere og mer intense hetebølger i fremtiden. (Foto: Kathrine Torday Gulden / NIBIO)
Forskere forventer flere og mer intense hetebølger i fremtiden. (Foto: Kathrine Torday Gulden / NIBIO)

Hetebølger rammer ulikt

Fattige land er mer utsatt for økningen i hetebølger som følge av klimaendringer. Løsningen er raskere økonomisk utvikling.

Publisert

Global oppvarming på 1,5 til 2 grader celsius vil gi flere og mer intense hetebølger.

Det viser en ny studie publisert i Nature Communications, hvor forskere fra blant annet NIBIO har bidratt.

Sebastian Sippel er økosystemforsker ved NIBIO og har i flere år studert effektene av globale klimaendringer på ekstreme værhendelser, slik som hetebølger.

Sippel påpeker at selv den tilsynelatende lille halv-graders forskjellen mellom 1,5 og 2 grader økning i global oppvarming, kan få dramatiske konsekvenser for antallet og intensiteten i ekstreme hetebølger i fremtiden.

– Beregninger vi har utført viser at hyppigheten av ekstreme hetebølger vil øke betraktelig for enkelte områder av kloden med en temperaturøkning på to grader, forklarer Sippel, som er en av forskerne bak den vitenskapelige artikkelen.

– Til sammenligning vil en temperaturøkning på 1,5 grader vil gi vesentlig færre hetebølger.

Avhengig av økonomisk utvikling og befolkningsvekst

Konsekvensene hetebølgene har for et samfunn forsterker forskjellene mellom landene, forklarer forskeren.

– Det er nemlig ikke bare hvor ofte hetebølger inntreffer, som bestemmer konsekvensene av ekstreme hetebølger – befolkningsmengden spiller også en viktig rolle, påpeker Sippel.

Det er særlig ulikhet i økonomisk utvikling og befolkningsvekst som gjør at de ekstreme hetebølgene rammer så ulikt.

Sebastian Sippel er forsker ved NIBIO. (Foto: Erling Fløistad)
Sebastian Sippel er forsker ved NIBIO. (Foto: Erling Fløistad)

– Våre funn viser at ekstreme hetebølger som følge av en 1,5 graders temperaturøkning vil ramme flere mennesker i land med høy befolkningsvekst og lav økonomisk utvikling enn det en to-graders økning vil gjøre i land med lav befolkningsvekst og høy økonomisk utvikling, forklarer Sippel.

– Dette viser at effekten av ekstremhendelser er ulik i forskjellige land – uavhengig av hvilket klimamål som blir nådd, og at forskjellene vokser kraftig med høyere temperaturøkning.

DETTE ER PARIS-AVTALEN

  • Paris-avtalen er en internasjonal avtale som skal sørge for at verdens land klarer å begrense klimaendringene til maksimalt to grader og helst under 1,5 grader.
  • Avtalen som ble vedtatt i 2015, gjelder alle land og fordrer at hvert land lager en nasjonal plan for hvor mye og hvordan klimagassutslippene skal reduseres.
  • Målene for utslippskutt skal fornyes hvert femte år.
  • Alle land skal rapportere hvordan det går med utslippskuttene hvert femte år fra og med 2023.
  • «1,5 graders-rapporten» som FNs klimapanel publiserte i 2018, slo fast at om global oppvarming skulle begrenses til 1.5 °C innen 2100, måtte utslippene av klimagasser reduseres med 45 prosent innen 2030.

(Kilder: FNs klimapanels spesialrapport, FN-sambandet i Norge)

Lagde egen indeks for hetebølgerisiko

Noe av utgangspunktet for studien er nettopp det at hetebølger har slike enorme kostnader for samfunn. Derfor er det viktig å forske på de samfunnsmessige konsekvensene av ekstreme hetebølger forårsaket av global oppvarming, mener forskerne.

Ifølge FNs klimapanel er klimarisikoen ikke bare knyttet til selve hendelsen, for eksempel ekstreme hetebølger, men også til hvor utsatt og sårbart et samfunn er, stilt overfor slike farlige hendelser.

For å gi et bilde av ulike lands sosioøkonomiske utvikling og sårbarhet for klimaendringer brukte forskerne en modifisert versjon av FNs utviklingsprograms indeks for menneskelig utvikling, den såkalte HDI-indeksen (Human Development Index). Denne tar høyde for et lands utdanningsnivå, inntekt per innbygger og forventet levealder.

Med utgangspunkt i denne indeksen utviklet klimaforskerne en såkalt «illustrativ hetebølgerisiko-indeks» for å kunne si noe om sannsynligheten for at en hetebølge inntreffer, hvor hardt den vil ramme og hvor sårbart et tenkt samfunn vil være stilt overfor den.

Til slutt satte forskerne sammen data om faren for hetebølger med beregninger av befolkningsøkning og befolkningstetthet for alle land i verden frem til år 2075.

Viktig med effektive varslingssystemer

Sippel forklarer at den beste måten å redusere risikoen forbundet med ekstreme hetebølger på, er derfor å følge Paris-avtalens mål om at globaltemperaturen ikke skal stige mer enn 1,5 grader. Samtidig bør det legges til rette for rask bærekraftig sosial og økonomisk utvikling for de landene som i dag er preget av lav økonomisk vekst og høy befolkningsvekst.

Resultatene vil også kunne være et viktig skritt på veien til utviklingen av et eget varslingssystem for hetebølger.

– Det er på høy tid å utvikle effektive varslingssystemer som kan forutsi regionale hetebølger og dermed gi mulighet til bedre å beskytte lokalbefolkningen mot de alvorligste konsekvensene av fremtidige hetebølger, avslutter forskeren.

Referanse:

Russo, S., m.fl: Half a degree and rapid socioeconomic development matter for heatwave risk. Nature Communications 10(1):136. (2019)

Forskningen på ekstreme hetebølger har vært en del av forskningsprosjektene CiXPAG og ClimateXL som begge er finansiert av Norges forskningsråd.

FAKTA OM FORSKNINGEN

  • Forskerne beregnet en hetebølgerisiko-indeks ved 1,5 grader og 2 grader temperaturøkning innenfor to såkalte sosioøkonomiske fremtidsscenarier.
  • Utviklingsscenariene (som kalles SSP1 og SSP4) beskriver samfunn med henholdsvis lav og høy sårbarhet for ekstreme hetebølger.
  • Utviklingen i SSP1-samfunn har lav sårbarhet for ekstreme hetebølger og er karakterisert ved lav befolkningsvekst kombinert med rask samfunnsmessig og økonomisk utvikling.
  • Utviklingen i SSP4-samfunn har høy sårbarhet for ekstreme hetebølger og karakteriseres av høy befolkningsvekst, i land som allerede har høye fruktbarhetsrater og høy grad av sosial og økonomisk ulikhet.
  • I denne artikkelen er ekstreme hetebølger definert som hendelser som normalt vil kunne inntreffe hvert femhundrede år ved dagens klimaforhold.