De europeiske skogene var en gang preget av mye større mangfold, men det satte istidene en stopper for. Det kalde været gjorde at bare de aller mest kuldetolerante trærne overlevde. (Foto: Colourbox)

Europeiske skoger ribbet av istidene

Istidene gikk hardt utover de europeiske skogene. Det er derfor vi i dag mangler en masse trær som finnes i Amerika og Asia.

Istider

Noen ganger er jorden kald, mens den andre ganger er varm. 

De siste to millioner årene har vært en kald periode med mange istider. 

I dag lever vi i en mellomistid, noe som gjør at temperaturen er høyere. Den nåværende mellomistiden begynte for omkring 12 000 år siden. 

For omkring 15 millioner år siden gikk jorda inn i en lang nedkjølingsperiode. Verst har det vært de siste 2,6 millioner årene, da den ene istiden etter den andre har dekket store deler av kloden med is. 

I Europa ble hele arter av trær utryddet. Bare de som tålte mest kulde, overlevde. De asiatiske og amerikanske skogene slapp litt billigere unna. 

I dag kan vi fortsatt se ettervirkningene: I Europa finner man ikke arter som sypress, tempeltre og tulipantre, selv om klimaet i dag er mye mildere. 

Fortidens klima 

Professor Jens-Christian Svenning fra Aarhus Universitet står bak ny forskning på dette feltet. Han forteller at vi ofte glemmer at naturen ikke bare er et produkt av klimaet i dag, men også av klimaet i fortiden. 

– Nedkjølingen de siste 15 millioner år førte til at mange arter ble utryddet fra store områder. På den nordlige halvkule var det bare de mest kulderesistente trærne som overlevde. Derfor har vi langt mindre mangfold i skogene i Europa enn det var tidligere, forteller Svenning. 

Den nye forskningen er publisert i det tidskriftet Ecology Letters

Vil gjeninnføre trær 

Erik Dahl Kjær er professor ved Københavns Universitet. Han synes denne forskningen er spennende. 

Blant annet kan det føre til bedre forvaltning av skogene, som kan bli mer robuste basert på en høyt biologisk mangfold, mener han.  

– Denne studien gir oss et grunnlag for å diskutere hva slags arter vi bør ha i skogene våre. Tette slektninger til mange arter som i dag bare finnes i andre deler av verden, har en gang vokst her. Studien fra Aarhus Universitet viser at de har unike kvaliteter som mangler i skogene våre i dag, sier Kjær. 

Kjær mener studien kan brukes som argumentasjon for å gjeninnføre tresorter som har forsvunnet fra Europa. Det kan gjøre skogene mer robuste og varierte. 

– Det er naturligvis en komplisert problemstilling, men klimaendringene vil utfordre den klassiske oppfatningen av hvilke arter som hører hjemme her. Denne studien bidrar til en interessant diskusjon, sier Kjær. 

Trær på Grønland 

For mer enn tre millioner år siden var klimaet mye varmere enn i dag. 

På Grønland var det store skoger, selv om det også den gang var mørkt store deler av året. I Europa vokste det trær vi i dag bare kjenner fra varmere himmelstrøk. 

– Da istidene kom, forsvant mange arter, og Grønland ble dekket av en tykk iskappe, sier Svenning. 

Kuldetoleranse ligger i familien 

Svenning har sammen med sine kolleger samlet inn data over hvilke trær som fantes i Europa, Asia og Nord-Amerika fra for 65 millioner år siden og fram til for to millioner år siden. 

De har også sett på hvilke trær som finnes i de tempererte skogene i områdene i dag. I alt har forskerne samlet inn data fra 212 treslekter – som bøk, gran, furu eller alm. 

Forskerne undersøkte også trærnes innbyrdes slektsforhold. Det viste seg at kuldetoleranse ikke var tilfeldig fordelt blant artene. 

– Kuldetolerante arter er tett beslektet. Det gjør at det i dag er liten genetisk variasjon i europeiske skoger, sier Wolf Eiserhardt, som har utført analysene. Han er postdoktor ved Aarhus Universitet. 

Istidene formet skogene 

Det viser seg at istidene gikk hardest ut over skogene i Europa, med de amerikanske skogene i en mellomposisjon. 

Derfor overlevde en lang rekke arter i Asia, men ikke i Europa. Det dreier seg blant annet om tempeltre, pagodetre, tulipantre og forskjellige typer sypresser. 

I Europa overlevde for det meste arter med høy kuldetoleranse, for eksempel eik, bøk og ask. 

– Sammensetningen av trærne har ikke så mye med dagens klima å gjøre. Det er mer resultatet av hvilke trær som overlevde istidene. Det gir en lavere genetisk variasjon mellom artene enn for eksempel i Kina, sier Svenning. 

Ifølge Erik Dahl Kjær ligger nøkkelen i geografien i de forskjellige verdensdelene. I Asia og Nord-Amerika kunne trærne spre seg mot sør når iskappene kom fra nord, mens de europeiske trærnes fluktrute ble stoppet av Middelhavet. 

Dystert bilde av fremtiden 

Den nye forskningen viser hvordan klimaendringene truer ikke bare de enkelte artene, men hele grener av livets stamtre. 

Svenning påpeker at det ikke bare gjelder trær, men også planter og dyr. 

– Det er et signal om at vi kan miste mye mer enn vi har antatt. Klimaendringer kan ramme hele slektslinjer, sier Svenning. 

Referanse:

Eiserhardt mfl: «Climate-driven extinctions shape the phylogenetic structure of temperate tree floras», Ecology Letters mars 2015, doi: 10.1111/ele.12409. Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS