Torvmoser og myr dekker nesten 10 prosent av alt land i Norge, like mye av Russland og 13 prosent av alt land i Canada. (Foto: Thinkstock)
Torvmoser og myr dekker nesten 10 prosent av alt land i Norge, like mye av Russland og 13 prosent av alt land i Canada. (Foto: Thinkstock)

Torvmoser – den nødvendige pesten

Der torvmosene tar over, kverker de nesten alle naboene. Likevel har vi gode grunner til å ta vare på dem.

Published

Temperaturbalansen på jorda kan være avhengig av en brautende skapning som gjør livet surt for alle rundt seg, drikker verre enn svamper, og som i tillegg får massevis av avkom som oppfører seg likedan.

– Ingen planteslekter er viktigere for karbonbalansen på jorda enn torvmosene. Torv holder på minst en tredel av alt karbon på landjorda, sier professor Hans K. Stenøien ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Stenøien er begeistret for torvmosene og kommer med gode argumenter for hvorfor vi alle bør være det også.

Torvmoser utgjør en stor del av verdens myrer. 550 milliarder tonn karbon er bundet i torv.

Overtar store områder

Egentlig skulle man tro at torvmosenes forgodtbefinnende ikke var noe å bekymre seg for. Som andre moser tåler de mye og er dessuten svært effektive i å spre seg utover – på bekostning av andre arter.

Fuktighet er den største naturlige begrensningen, men ellers er det fritt frem. En torvmose kan gjerne holde på mer enn 25 ganger sin egen tørrvekt i vann. Det er mye mer enn naturlige svamper gjør, og torvmoser er viktige for vannhusholdningen i nordlige områder.

Torvmoser og myr dekker nesten 10 prosent av alt land i Norge, like mye av Russland og 13 prosent av alt land i Canada.

Grunnen til at torv og torvmoser er formidable karbonsluk, er at nedbrytningen av biologisk materiale i myrene skjer uten tilgang på oksygen. Torvlaget blir stadig tykkere og holder på mer karbon enn det som frigjøres.

[gallery:1]

Planteslekten er vidt utbredt blant annet fordi mosen tar knekken på andre planter. Torvmosene forsurer jorda og vokser seg oppover og utover slik at andre arter ikke kan trives der. Dessuten har torvmosene utviklet en svært effektiv måte å spre avkommet sitt på.

– Torvmosene sprer seg ved hjelp av sporer som skytes ut av ørsmå kapsler og opp i lufta. En kapsel er ikke mer enn én–to millimeter i diameter, men kan inneholde hundre tusen sporer eller mer, sier Stenøien.

Disse sporene beveger seg enkelt med vinden. Det er ikke usannsynlig at du puster inn torvmosesporer akkurat nå.

Om permafrosten smelter

 Store deler av torvmosenes utbredelse finnes i nordområder med permafrost. Her vil bare det øverste laget av bakken tine om sommeren, om noe i det hele tatt.

Konsekvensene av en global oppvarming vet vi ikke i detalj, men en varmere verden vil få mye av karbonet som er bundet i torvmosene til å bli sluppet ut i atmosfæren.

– Vi vet at karbon og metan frigjøres når permafrosten smelter, men ikke om vi får en brå økning eller gradvis.

– I verste fall kan mer karbon frigjøres fra myr og permafrost i nordområder enn det vi til nå har sluppet ut av menneskeskapt fossilt brensel. Dette kan naturlig nok få svært alvorlige konsekvenser for verdens klima, sier Stenøien.

Han og kollegaene samarbeider med flere internasjonale partnere for å finne ut hvilke faktorer som påvirker bindingsgrad og akkumulering av karbon i myr. I tillegg jobber forskerne her mye med å forstå myrøkosystem, restaurering av myr og utarbeidelse av verneplaner for denne naturtypen.

Truet fra flere kanter

Mye arbeid gjøres også for å forstå hvorfor biologisk mangfold av torvmoser er så høy i vår del av verden og for å forstå hvordan og hvorfor artsdannelse finner sted. Torvmoser ser nesten helt like ut for den utrente, men det finnes minst 120 ulike arter av dem.

– Kunnskap om biologisk mangfold og hvorfor naturen ser ut som den gjør, har en egenverdi. Men det er også kunnskap som du må ha for å drive god forvaltning, sier Stenøien.

Det er ikke så lett å forvalte noe du ikke vet hva er, og det har ikke alltid vært så lett å forsvare det å ta vare på myrene. For noen tiår siden var myrer noe du uten videre kunne drenere og bygge hus på, for myrhølene hadde liten verdi utover å ha multeplanter på seg. 25 prosent av naturlig myrareal er blitt ødelagt i Norge.

Holdninger har endret seg, men fremdeles dreneres myrer vekk. Store arealer av torvmose er dessuten truet av utvinning av råolje og bitumen fra oljesand i Nord-Amerika. Torv brukes flere steder til brensel.

Men en endring til et varmere klima ser ut til å være den store trusselen. Og konsekvensene kan i verste fall bli dramatiske for oss alle.

Det er vel noe å tenke på neste gang du setter foten dønn fast i myra. Det er bra at den er der.