– Vi identifiserer nye arter hele tida, sier førsteamanuensis og moseekspert Kristian Hassel ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Hassel forklarer den store variasjonen med lav folketetthet og en langstrakt, vestvendt kyst med mye fuktighet og variert landskap. Dette gir perfekte forhold for mange mosearter.

– Det er en utrolig spennende artsgruppe, stråler Hassel, som holder til ved Seksjon for naturhistorie ved museet.

Primitive planter

Mosene er en gammel artsgruppe, som alligatorer og haier. Moser oppsto antakelig så langt tilbake som for 475 millioner år siden.

De regnes som nokså primitive planter, uten rotsystem og indre ledningsvev for å frakte vann, de har verken blomster eller frø, men er den nest største gruppen av planter etter blomsterplantene. Har du fått ting til å fungere i bortimot en halv milliard år, må du jo ha gjort noe riktig.

Variasjonen i moseverdenen er stor. Levermoser, bladmoser og nålkapselmoser er rett nok alle havnet i den store samlesekken kalt «moser», men er ikke engang hverandres nærmeste slektninger.

Mosene er også temmelig seige. De fleste mosene trives best der det er fuktig, men tørker de ut, går de i dvale istedenfor å dø. Så kvikner de til når forholdene ligger bedre til rette igjen. Dette vet de fleste drevne eiere av plener.

Har du sett den?

Når det gjelder de nokså kjente torvmosene, arter i slekten Sphagnum, finnes det rundt 50 arter i Europa. I Norge finnes alle med unntak av tre Det vil si: Kanskje.

http://blogg.vm.ntnu.no/evolusjon/2011/02/14/torvmoser/

To av dem finnes høyst sannsynlig bare på henholdsvis Azorene og sparsomt i Frankrike og Spania, men det kan godt være at den tredje, Sphagnum skyense, også finnes her.

Den ble nemlig funnet på Isle of Skye i Skottland, og det er såpass geografisk nært at det ikke er umulig at den bare ikke er identifisert ennå. Dessuten har vi her til lands  samme type klimaforhold som den trives under på Isle og Skye.

For øvrig ble torvmosen i Skottland funnet og beskrevet av den kjente, norske moseeksperten Kjell Ivar Flatberg, som nå er professor emeritus og fremdeles har kontor på Vitenskapsmuseet i Trondheim. Hans bok om Norges torvmoser ble nylig lansert.

Knapphet på eksperter

Problemet med å vite hvor mange og hvilke arter vi har, er nemlig knappheten på skikkelige moseeksperter.

Folk flest har ikke så god greie på mose. Fremdeles er det for eksempel en del som tror at reinlav heter reinmose. Men reinlav er slett ingen mose. Har aldri vært det. Vil aldri bli det.

Men ved Vitenskapsmuseet er de tre ansatte moseeksperter, pluss Flatberg.

– Så mange eksperter på mose finner du ikke i mange europeiske byer, sier Hassel.

Vil øke kunnskapen

For tida pågår det et prosjekt i regi av Artsdatabanken som skal forsøke å gjøre noe for å øke kunnskapen om mosene våre. Utbredelsen av ulike mosearter kan blant annet fungere som indikatorer på global oppvarming, og er dermed potensielt nyttig også for tilgrensende fagfelt. I den forbindelse har Hassel vært på Nordøst-Grønland for å identifisere arter.

Forskerne reiser mye rundt i Norge med samme formål. På Hassels kontor ligger poser og esker merket med «Lom» og «Svalbard» og andre stedsnavn, fulle av prøver.

Hassel har selv 40-50 reisedøgn i året, og synes heldigvis at det er morsomt å besøke nye områder for å øke kunnskapen. Moseforskerne har gått grundig til verks i både i åkerlandskap på Østlandet og kalkrike fjell i Tromsø.

– Det artigste er å finne nye arter, mener Hassel.

Norge har ikke så mange mosearter som, så vidt vites, bare finnes her til lands. Trøndertorvmosen er en av dem.  Den finnes bare i Nord-Trøndelag, er rødlistet, men er nok lokalt trygg som situasjonen er nå.

En annen sjeldenhet er en hårblomstermose kalt Schistidium bryhnii, som finnes i Drammen og Asker. Det er muligens det enste stedet i hele verden at den finnes. Den er for øvrig oppkalt etter en annen norsk moseekspert, Nils Bryhn.

Rødliste

Nå er det også stor usikkerhet knyttet til en del mosearter. Hassel er blant dem som jobber med å oppdatere Rødlista for 2015, som skal gi en status for sårbare arter i Norge. Det er ikke alltid lystig arbeid.

– Noen av artene er ikke sett i Norge siden slutten av 1800-tallet, sier moseekspert Hassel.

I hvert fall ikke av folk som visste hva de så. Derfor er det en viktig del av arbeidet å slå fast hvilke arter vi faktisk fremdeles har. Enkelte av disse artene ble funnet på 1800-tallet i områder som i dag er tett utbygd.

Det er ikke alle disse artene det ser like lyst ut for lokalt. Men ennå er det ikke fastslått med sikkerhet at noen av artene er utdødd i Norge. Det er da også nokså vrient å få til, siden det krever store ressurser. Men moseforskerne har i hvert fall fått sjansen gjennom artsprosjektet.