Det å la storfebeiter i tropene gro igjen på naturlig vis, er en økonomisk effektiv måte å takle klimaendringer på. I tillegg kan man bevare biologisk mangfold viser en ny studie.
NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
EivindNorumInformasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Biologisk mangfold: Biodiversitet, mangfoldet av levende organismer.
Sekundærskog: Skog som har vokst til etter en større forstyrrelse, som for eksempel hogst.
Rødlisteart: Art som står på IUCNs rødliste, den offisielle listen over verdens truede arter.
Et internasjonalt forskerteam har sett på biologisk mangfold og karbonfangst i de vestlige Andesfjellene i Colombia.
Dette er et område med høyt biologisk mangfold, men er også et av verdens mest truede økosystemer på grunn av avskoging.
Forskerne sammenliknet gammelskoger, sekundærskoger, skog som er blitt utsatt for noe hogst, og storfebeiter.
De gjennomførte deretter en økonomisk analyse for å undersøke om teoretiske karbonbetalinger som bøndene får ved å la skogen vokse kunne utkonkurrere avkastningen fra kvegdrift.
Studien er publisert i tidsskriftet Nature Climate Change.
Lønnsom karbonfangst
Forskerne fant at grunneiere kan tjene like mye eller mer ved å «dyrke» karbon i stedet for kyr, og vil få rundt 12 norske kroner per tonn karbondioksid som lagres via den økende vegetasjonen.
– Dette er billig i forhold til andre tropiske områder, og gjennomsnittsprisen på karbonkreditter var til sammenligning 46,18 kroner i 2013, sier forsker Torbjørn Haugaasen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Positivt for biologisk mangfold
I tillegg til det økonomiske argumentet og klimagevinsten, vil en slik ordning føre til betydelig gevinst for det lokale biologiske mangfoldet, viser forskernes resultater.
– Vi valgte oss ut to grupper, fugler og gjødselbiller, og sammenliknet samfunnene av disse gruppene i de forskjellige områdene, forklarer Haugaasen.
Han sier at etter 15-30 år med gjenvekst, likner det biologiske mangfoldet i sekundærskog på de i gammelskog.
Disse skogene har også gjenvunnet rundt halvparten av karbonet som finnes i gammelskog.
Mer karbon lagres for hvert eneste år, og i tillegg kommer et stort antall svært truede arter tilbake.
– Vi fant for eksempel at 33 av 40 rødlistede fuglearter som er truet av utryddelse finnes i sekundærskog, Haugaasen.
– Studien viser at konvertering av beiteland til sekundærskog relativt raskt vil bidra til å øke populasjonene av mange kritisk truede arter, og det for en billig penge.
Vinn-vinn situasjon
Forfatterne konkluderer med at et slikt belønningssystem i det tropiske Andes vil være en gylden mulighet for å minske tap av biodiversitet og øke karbonlagringen.
Annonse
Dermed vil man oppnå mange miljømessige fordeler med minimal økonomisk kostnad.
– Det er begrensede økonomiske ressurser tilgjengelig for å takle klimaendringer og tap av biologisk mangfold, slik at det er et presserende behov for å takle begge problemene samtidig, understreker Haugaasen.
– Virkningen av å redusere tap av biodiversitet og klimaendringer samtidig kan bli veldig stor.
