Prislappen på utslippskutt
Den samfunnsøkonomiske årlige kostnaden for å oppfylle det norske målet om utslippsreduksjoner innen 2010 kan bli fem milliarder kroner i året.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det viser ferske beregninger som Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort av kostnader og makroøkonomiske virkninger av å nå målene i Klimakur 2020s mandat.
- I tillegg til det nasjonale målet er det tatt hensyn til at Norge har internasjonale forpliktelser i EUs kvotemarked og gjennom Kyoto-avtalen, samt myndighetenes mål om globale bidrag, presiserer forsker Taran Fæhn.
Klimakur presenterer tiltak
SSB er del av etatsgruppen Klimakur 2020 som har vurdert mulige tiltak og virkemidler for å oppfylle målet om at norske utslipp av klimagasser skal reduseres med 15 til 17 millioner tonn (når skog er inkludert) innen 2020.
Etatsgruppen la frem en rapport i dag.
Mer presist viser SSBs makroøkonomiske beregninger at en samlet reduksjon på 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter kan nås ved en felles utslippspris for alle klimautslippskilder på om lag 1500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter i 2020.
Da er ikke opptak i skog tatt med.
Den samfunnsøkonomiske årlige kostnaden ved en slik politikk er beregnet til fem milliarder kroner.
Teknologitiltak og aktivitetsreduksjoner får ned utslipp
Utslippsreduksjonene som oppnås i næringslivet skjer både ved investeringer i nye, klimavennlige teknologier og ved at virksomheter trappes ned.
Husholdningene velger en forbrukssammensetning med mindre utslipp og investerer i nye kjøretøyteknologier.
- Alt i alt står nye teknologivalg for om lag halvparten av utslippsreduksjonene. Dette gjelder først og fremst tiltak innenfor prosessindustri, petroleumsvirksomhet og transport, forklarer Fæhn.
- Aktivitetsreduksjoner forklarer resten av utslippsreduksjonene. De største nedtrappingene finner sted innenfor prosessindustrien, legger SSB-forskeren til.
Kostnadene kan dobles
Hele prosessindustrien vil i 2020 være omfattet av EUs kvotemarkedssystem og være kvotepliktig. Det samme gjelder petroleumssektoren.
- Prisen på CO2-kvoter i dette markedet i 2020 er anslått til rundt 350 kroner per tonn CO2-ekvivalenter, altså klart under den prisen som alle sektorer blir stilt overfor i alternativet nevnt ovenfor, påpeker Fæhn.
Det er også gjort en analyse av å oppnå det innenlandske utslippsmålet der kvotepliktig sektor skjermes for prisøkning utover kvoteprisen.
Da reduseres utslippene i kvotepliktig sektor med om lag tre millioner tonn CO2-ekvivalenter mot vel åtte millioner tonn CO2-ekvivalenter i tilfellet med lik utslippspris i hele økonomien.
Reduksjoner på hele ni millioner tonn CO2-ekvivalenter må da tas i øvrige sektorer om målet om samlet innenlandsk utslippsreduksjon skal nås.
Den nødvendige utslippsprisen overfor ikke-kvotepliktig sektor i dette alternativet beregnes til om lag 3400 kroner/tonn CO2-ekvivalenter.
- En slik differensiert klimapolitikk mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige kilder sørger ikke for at de billigste tiltakene blir utløst, og de samfunnsøkonomiske kostnadene dobles, til rundt 10 milliarder kroner årlig, forteller Fæhn.