Denne uka offentliggjorde forskerne Edgar Hertwich fra NTNU og Glen Peters fra Cicero sin rapport ”Carbon Footprint of Nations: A Global Trade-Linked Analysis”.

Der tar de med internasjonal handel i klimaregnskapet, og stiller importørene til ansvar.

- Kineserne har skjønt hva vi holder på med, og har allerede besøkt oss i Trondheim. De kommer til å bruke forskningen vår aktivt i klimaforhandlingene, røper professor Hertwich, som til daglig leder programmet for industriell økologi på NTNU.

USA vs Malawi

Rapporten til Hertwich og Peters ble publisert i tidsskriftet Environmental Science & Technology denne uken.

Forskerne har sammenstilt statistiske opplysninger fra 2001 og brukt dem på andre måter. Resultatet er en oversikt over klimagassutslippene i 73 nasjoner og 14 regioner over hele verden.

Utslippene er fordelt mellom åtte forskjellige etterspørselskategorier: Mat, husly, klær, byggevirksomhet, mobilitet, konsumvarer, tjenester og internasjonal handel.

På grunnlag av funnene har de regnet ut klimagassavtrykket for hver enkelt nasjon og region. Ikke uventet er rike land som USA, Canada, Australia og Sveits blant verstingene, mens Bangladesh og Malawi kommer ”best” ut.

Store utslag

Det som er nytt i arbeidet til Hertwich og Peters, er den systematiske og detaljerte inkluderingen av internasjonal handel. Hittil har søkelyset vært rettet mot hvor utslippene blir produsert. Nå får forbrukerne sin del av regningen.

Dette gir store utslag. For eksempel står importen for nesten to tredeler av klimafotavtrykk i Sveits, blant annet på grunn av høy import av konsumvarer.

Finnene har 70 prosent høyere klimagassutlipp enn svenskene, delvis på grunn av kraftsystemet. Færre fosser og mindre satsing på fornybar energi er trolig viktige delforklaringer.

Slipper ikke unna

Siden importørene må svare for utslippene av norsk olje og gass, kunne en kanskje mistenke forskerne for å ha laget en spesielt Norges-vennlig modell. Hertwich smiler av antydningen:

- Norge slipper ikke unna med dette i København. Riktig nok har Norge mindre utslipp i import enn i eksport, men importen øker raskt. Dermed øker det norske klimafotavtrykket, slår han fast.

Direkte samsvar

Et av funnene som har overrasket Hertwich og Peters mest, er det nærmest lineære samsvaret mellom rikdom og CO2-utslipp.

- Vi hadde kanskje sett for oss en liknende tendens som for svoveldioksyd, der utslippene er størst i en tung utviklingsfase, men avtar etter hvert som økonomien tillater rensing. Slik er det ikke med CO2. Utslippene øker med økt rikdom, nesten uavhengig av kategori. Det må få konsekvenser.

- Sier du ganske enkelt at velstanden må ned hvis vi skal få ned klimagassutslippene?

- Jeg ønsker i det minste at vi må kunne begynne å snakke om velstand. Hittil har det vært tabu, til og med innen forskning. Kanskje må vi lete etter alternative velstandsmål. Utviklingen vi er inne i nå, er ikke bærekraftig. Det er jeg helt overbevist om.

Det blir veldig vanskelig når vi snakker med folk som driver økonomisk politikk. Der er konkurranse og økt omsetning målene. Det vanskeliggjør vår posisjon, men vårt argument er at konkurransekraften vil øke om en kvitter seg med elementer som forurenser.

Produktpolitikk

Hertwich viser til EU, som har kommet ganske langt på området produktpolitikk.

Der spiller den underliggende energibruken en stadig større rolle i produktpresentasjonen, energimerkingen av vaskemaskiner er standard, og unionen bryr seg om innholdsstoffene i datamaskinene.

Energibruken i hele livsløpet til et produkt skal nå tas med i følge en ny handlingsplan. Produktpolitikk har vist seg å være forbausende sterke miljøpolitiske verktøy, det er noe som også kineserne legger merke til.

Hertwich tror produktpolitikk kommer til å spille en viktig rolle på klimamøtet i København, og at den ferske rapporten vil bli trukket inn i denne sammenhengen.

Til Bangladesh

Per i dag slipper vi jordboere ut seks tonn CO2 hver i året. I Luxemburg, som er befolket av rike bankfolk og kjemiingeniører, slipper de ut 33 tonn pro pers, i Bangladesh ett tonn.

Det er dit vi må innen 2050 om vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader Celsius. Avansert teknologi og målrettet politikk er nødvendig for å nå dette målet, og Hertwich ønsker å vise retningen med sin forskning.

For øvrig er funnene til Hertwich og Peters å finne i svært pedagogisk form på nettstedet www.carbonfootprintofnations.com. Der finner du blant annet ut at matproduksjonen står for en forholdsvis stor del av klimagassutslippene i fattige land, og at klær står for hele 28 prosent av klimagassavtrykket til Hong Kong.

- Du vet, vi har måttet basere oss på statistikk laget av andre, så enkelte rare utslag vil det bli. Jeg har vært i Kina. På bakgrunn av det jeg så, tipper jeg forklaringen på det skyhøye tallet er at ”halve” Kina drar til Hong Kong for å handle klær, sier Edgar Hertwich.

Referanse:

Edgar G. Hertwich & Glen P. Peters: Carbon Footprint of Nations: A Global, Trade-Linked Analysis, Environmental Science & Technology June 15, 2009, DOI: 10.1021/es803496a,