Noe holder på å skje, også med det politiske klimaet i USA.

- I utgangspunktet har republikanerne tradisjonelt vært mot strengere miljølover. Da George W. Bush drev valgkamp før presidentvalget i 2000, pekte han på CO2 som et område der man trengte å gjøre noe.

Men det endret seg med en gang han inntok Det hvite hus. Da giret han ned forventningene, sier professor William Shaffer. Purdue-professoren tilbringer et sabbatsår på Institutt for sammenliknende politikk ved UiB og har dermed fått betrakte den siste utviklingen i amerikansk politikk på god avstand.

Demokratene har lengst miljøtradisjon

- Samtidig har den kanskje mest dramatiske utviklingen i klimapolitikken i USA skjedd i California, under den republikanske guvernøren Arnold Schwarzenegger, fortsetter Shaffer.

Den tidligere Hollywood-stjernen som nylig tok gjenvalg, og som selv liker å kjøre bensinslukende monsterbiler, har kjempet gjennom strenge utslippstak for CO2.

- Og han har fulgt dem opp, med tiltak som slett ikke bare er «smoke and mirrors» - altså spill for galleriet, sier Shaffer.

- Det er nok ikke ren altruisme som ligger bak. Men selv om du kan hevde at Schwarzenegger bare tilpasser seg det politiske miljøet han lever i, skal han i alle fall ha honnør for at han faktisk responderer.

Delstater som går foran

Og han er heller ikke enestående blant republikanerne. New York-guvernør George Pataki har sammen med guvernører i seks nabostater, gått inn for strengere tak på CO2-utslipp enn det den føderale regjeringen har gått inn for.

Det er to grunner til at dette er oppsiktsvekkende. For det første har Det republikanske partiet, litt forsiktig sagt, vært relativt fritt for de miljøpolitiske fyrtårnene.

- Det er kanskje urettferdig å male med for bred pensel, men det er nok riktig å si at demokratene har en lengre tradisjon for å sette miljøet på den politiske dagsorden, medgir Shaffer.

For det andre hevder mange at krefter nært knyttet til Det republikanske partiet har drevet en organisert desinformasjonskampanje.

De ville skape en forestilling om at det fortsatt var uenighet blant forskerne om at vi virkelig står overfor menneskeskapte klimaendringer.

Fortsatt nede på listen

Men betyr det at vi står overfor en massiv kursendring i USA? Vil de snu og ratifisere Kyoto-protokollen og bli et miljøpolitisk fyrtårn for resten av Vesten?

Det er kanskje å ta hardt i, skal vi tro Shaffer. Han tror miljøpolitikk fortsatt vil være et stykke ned på prioriteringslistene for amerikanske rikspolitikere i alle fall i forhold til presidentvalget i 2008.

Hvis Irak fortsatt er på dagsorden, vil nok det dominere den utenrikspolitiske debatten. Og innenriks vil nok økonomi og helsepolitikk få mest oppmerksomhet, hevder Shaffer.

Slutter å si at jorden er flat

Det amerikanske publikumet blir imidlertid stadig mer opptatt av klimaendringene. Ikke minst i kjølvannet av den katastrofale orkansesongen i 2005, der den verste stormen, Katrina, tok livet av minst 1800 mennesker og ødela verdier for over 81 milliarder dollar.

- Da blir det stadig vanskeligere å avvise disse problemene. Et stort antall evangeliske kristne grupper har dessuten gått sammen og sagt at dette utgjør et stort problem.

- Dette er grupperinger som utgjør rundt 20 prosent av den republikanske velgermassen. Slikt må republikanerne forholde seg til. Folk er faktisk såpass opplyste at de klarer å finne ut av sakene på egenhånd hvis de får nok informasjon. Det vet politikerne, sier Shaffer.

- Og da er det grenser for hvor lenge man kan gå rundt og hevde at jorden er flat, ler han.

Lenker

Denne artikkelen er en nedkortet versjon.
Les hele artikkelen i tidsskriftet Hubro