– Skinnhellig klimapolitikk

Stadig flere økonomer er kritiske til den rådende klimapolitikken og mener at Norge må vurdere å la oljen ligge.

"Klimanøytralt"

Norge skal innen 2020 kutte sine klimagassutslipp med 30 prosent eller mer i forhold til 1990.

I 2030 skal Norge være klimanøytralt. Kvotesystemet skal gjøre det mulig å oppfylle forpliktelsene gjennom finansiering av klimaprosjekter i andre land.

Klimainvesteringer i land som Brasil, lndia og Kina gir betydelig lavere kostnader enn å redusere utslippene hjemme.

Kvoteprisene har vært synkende de siste årene. Jo billigere kvotene er, dess mindre sannsynlig er det at u-landene blir i stand til å benytte den beste teknologien – og dermed redusere sine utslipp av CO2.

BEEER-konferansen ved NHH

Bergen Economics of Energy and Environment Research Conference (BEEER 2012) ble arrangert av staben ved Institutt for foretaksøkonomi ved NHH i mai.

Dette er andre gang NHH inviterer forskere og energi- og miljøpolitikk og klima.

Arrangert av postdoktor Linda Rud ved Institutt for foretaksøkonomi, professorene Gunnar S. Eskeland, Mette Bjørndal, stipendiat Patrick Narbel og seniorkonsulent Marie van Beijeren.

– Jeg mener dette er eksplosivt, fordi Norge har gjort seg avhengige av oljepengene, sier professor Gunnar S. Eskeland ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Klimaøkonomen kaster en brannfakkel inn i klimadebatten. Han mener det er et snev av skinnhellighet i den norske klimapolitikken.

Det samme mener Linda Nøstbakken, førsteamanuensis ved Alberta School of Business i Canada og foredragsholder på høyskolens konferanse om klima- og energipolitikk (BEEER).

– Norge kan ikke reise rundt i verden og si at Canada skal legge ned oljesandindustrien når vi pumper opp olje og utvinner gass, mener Nøstbakken.

Oljesand

Etter å ha bodd Alberta noen år, i sentrum for verdens oljesanddiskusjon, reagerer hun på den norske holdningen til oljesandindustrien.

Oljesand, også kalt tjæresand. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Oljesand, også kalt tjæresand. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

– Hva gjør vi i Norge? Vi har kolossalt høye avgifter på oljesektoren vår, men dette er jo egentlig penger vi tar rett ut av vårt eget oljefond. Det faller litt gjennom. Jeg er ikke sikker på at vi blir tatt helt seriøst på dette punktet.

Nøstbakken er oppgitt over den doble bokføringen.

– Vi nordmenn reiser rundt i verden og forteller hva andre skal gjøre. Men vi gjør fint lite sjøl. Miljøvernministeren la nylig fram klimameldingen og fikk spørsmål om hvordan folk ville merke det. Det vil være en gevinst, ble vi fortalt.

– Tiltakene innebærer en omrokering av midler som staten allerede har. Det er den norske måten å være mer miljøvennlig på. Vi får det bedre. Det har jeg problemer med, sier Nøstbakken.

Snakker til resten av verden!

Nøstbakken får støtte fra professor Eskeland. Han mener vi godt kan få debatt som utfordrer det norske skillet mellom oljepolitikk og klimapolitikk.

Professor Gunnar S. Eskeland. Foto: (Foto: Eivind Senneset)
Professor Gunnar S. Eskeland. Foto: (Foto: Eivind Senneset)

– Til nå har Norge klart å holde utbyggingen av offshoresektoren skjermet fra våre store ord innen klimapolitikken, men det spørs om vi får til framover.

Også han mener det kan gi et snev av skinnhellighet å snakke om reduksjon i CO2-utslipp:

– De som eier olje eller gass i dette århundret risikerer å miste mye av formuen hvis verden skal slutte å bruke fossilt brensel før vi har sluppet opp for det. Det betyr at det haster litt med å selge oljen.

– Da kan det virke skinnhellig å snakke så mye til resten av verden om å redusere utslipp, samtidig som vi selger så fort vi kan, sier Eskeland.

Avhengig av oljepenger

En av gjestene på BEEER-konferansen, professor Bård Harstad, argumenterer også for at vi heller skal gå inn på tilbudssiden enn etterspørselssiden for å sette inn effektive klimatiltak.

Førsteamanuensis ved Alberta School of Business i Canada, Linda Nøstbakken. Foto: (Foto: Eivind Senneset)
Førsteamanuensis ved Alberta School of Business i Canada, Linda Nøstbakken. Foto: (Foto: Eivind Senneset)

– Da skal verden faktisk sette fossile reserver til side sier Harstad.

Eskeland mener dette er eksplosivt og forandrer debatten, fordi det som skjer i Norge er preget av at vi er avhengige av oljepengene.

– Men vi blir dratt fram som et suksessland for måten vi takler oljeformuen vår på, sier Nøstbakken.

Oljenasjon til siste dråpe?

– Hvis vi mener det ikke er så lurt å eie så mye olje lenger, burde vi kunne selge den. Det innebærer en viss økonomisk risiko å la oljen bli liggende i havet, men oljenasjonen Norge skulle vært glad hvis det var noe annet og miljøvennlig som førte oss videre, sier Eskeland.

Og så er det atter andre som mener vi burde ta vare på oljen, for den blir mer verdt i framtiden. Så her er det mange momenter, mener Eskeland

– Vel, skyter Nøstbakken inn: kanskje vi kan bruke oljen nesten uten utslipp i framtiden. Det vet vi ikke i dag.

Energikrevende oljerester

Det største norske klimaprosjektet er «månelandingen» på Mongstad. I mai åpnet testsenteret for fangst og lagring av CO2. Gassrensingen kan være i full drift fra 2020. Da vil prisen på anlegget nærme seg 25 milliarder kroner.

Karbonhåndtering er eneste løsning som forsvarer fossilt brensel, mener Eskeland.

– En skal ikke bli overrasket over hvis store oljenasjoner og kullselskaper dytter noen milliarder inn i slike prosjekter, siden for dem kan en slik løsning være verd mye. Det er ikke så veldig mange andre opplagte kandidater enn Norge som kan gjøre dette, sier han.

Mange norske oljefelt nærmer seg slutten, og det er langt mer energikrevende å hente opp restene. Derfor vil utslippene fra olje- og gassvirksomheten holde seg på omtrent samme nivå fram mot 2020, selv om produksjonen etter hvert vil avta.

I tillegg blir en større andel av produksjonen gass, som krever svært mye energi enten den skal transporteres i rør eller fryses for skipstrafikk.

Blir klimaendringene slik som ekspertene hevder, trenger verden karbonhåndtering eller vi må i hvert fall være helt sikre på at det ikke fungerer, mener Eskeland. Oppdagelsesferden har stor verdi for verden.

Billigkvoter i u-land

– La oss si vi er karbonnøytrale i 2030, og at resten av verden lurer på hvordan vi fikk det til, sier Eskeland.

– Hvis svaret er at vi har plantet masse trær i Guatemala, vil reaksjonen være «dere er så stinking rich!» Hvor imponerende er det? Stoltenberg har kanskje rett i at dette er de billigste utslippsreduksjonene som finnes, men det vi holder på med nå er kanskje mer symbolpolitikk, utfordrer Eskeland.

Klimaøkonomen trekker en parallell til reformasjonen og Martin Luther.

– Det avlatsbrevet der, det må vi bare kutte ut. Det er ikke slik at det er greit at du driver hor fordi du er rik eller er venner med paven, det holder ikke. Luther mente nok at de rike måtte være forbilder helt direkte.

– Økonomer sier at det er bedre å gjøre utslippskutt der det er billigst?

– Ja, nettopp. Det er derfor dette er motkulturelt. Jeg kaster fakler her. Dette mener ikke alle. Kloke økonomer mener at jeg vanhelliger skriften, hele gamletestamentet og langt inn i nye, sier Eskeland.

– Vi kan få til billige kutt ved å kjøpe det i utlandet. Men det er en dråpe i havet, sier Nøstbakken.

Hvis vi reduserer oljeutvinningstempoet, vil det ha en umiddelbar effekt på verdens CO2-utslipp. For å unngå en høy sannsynlighet av katastrofale klimaendringer, må mye av det fossile karbonet bli liggende.

Powered by Labrador CMS