FNs klimarapport har skapt mye diskusjon rundt global oppvarming, mer ekstremvær og stigende havnivå.

Men mange av oss, både enkeltpersoner og foretak, sitter nok igjen med en del spørsmål: Hva betyr dette for meg? Hva kan jeg gjøre for å bidra? Og hvordan kan jeg tilpasse meg de endringene som kommer?

Fra observasjon til samfunnsplanlegging

-Vi er kommet for kort i å gå fra observasjoner til samfunnsplanlegging, både nasjonalt og internasjonalt. Myndighetene trenger svar som forskere på klimaendringer ikke kan gi. Hvis vi vil tydeliggjøre konsekvensene av klimaendringene, må vi ned på lokalnivå.

Det sier prof Eystein Jansen, som har vært en av hovedforfatterne av FNs klimarapport.

Forskningsrådets program NORKLIMA har nylig gitt støtte til en rekke prosjekter som skal se nærmere på noen av samfunnsaspektene knyttet til klimaendringer.

Endringer i strømprisen?

Ett av prosjektene tar for seg elektrisitetsmarkedet. Strømprisen påvirkes på to måter av klimaendringer:

På den ene siden endrer tilbudet seg. Fra Norge kjenner vi eksemplet fra vannkraften, der vannlagrene er væravhengige og prisen svinger med dette.

På den andre siden vil etterspørselen etter strøm forandre seg, for eksempel ved at behovet for oppvarming om vinteren avtar, og behovet for avkjøling om sommeren øker.

- Elektrisitetssektoren er med andre ord et interessant “laboratorium” for å studere effektene av klimaendring, sier prosjektleder Gunnar Eskeland.

Det er nettopp dette et forskerteam ledet av CICERO skal gjøre nå. Prosjektet bringer sammen forskere som er spesialister på henholdsvis scenarier for klimautvikling, kraftproduksjon og markedsmodeller.

Målet er å kunne presentere en konkret effekt av klimaendringer på en måte som er direkte relevant for beslutningstakere.

Lære av tidligere naturkatastrofer

Et prosjekt med Vestlandsforskning i spissen skal studere historiske klimarelaterte naturkatastrofer, som for eksempel ras og flom.

Direktoratet for samfunnssikkerhet er med på dette prosjektet. Forskerne skal ha fokus på hvordan beredskapen har vært ved tidligere naturkatastrofer, og hva vi kan lære av dette.

-Vi skiller mellom tre typer klimasårbarhet, forklarer Carlo Aall fra Vestlandsforskning:

- Det ene er naturlig sårbarhet som skyldes endringer i naturen på grunn av klimaet. Det andre er den samfunnsøkonomiske sårbarheten, som henger sammen med samfunnsendringer, som for eksempel at utbyggingen skal ta høyde for bredbåndsforbindelser. Så har vi den institusjonelle sårbarheten, som beskriver samfunnets evne til å omstille seg.

Et mål med prosjektet er å se på hvordan den sivile beredskapen kan endres for å skape mindre klimasårbare samfunn.

Hvordan formidle kunnskap om klimaendringer?

Marianne Ryghaug på NTNU, senter for teknologi og samfunn, mener klimaforskningen har et oversettelsesproblem.

- Hvordan skal vi presentere kunnskap om klimaendringer slik at den kan brukes i den andre enden? Hvilke tiltak må til for at klimaforsknignen skal får større innvirkning på fremtidig politikkutforming? Hvordan skal sektorer som kraftsektoren eller fysisk planlegging ta klimaendringer med i beregningene?

Dette er noen av spørsmålene Ryghaug og kolleger stiller seg i sitt nye prosjekt.

I et pågående prosjekt har de samme forskerne studert holdningene til klimaspørsmål hos ulike aktører: klimaforskere, teknologer, allmennhet, media, politikere og forvaltning.

Noe av det som kommer frem, er at folk flest ofte har lite kunnskap om mulige løsninger, både politisk og teknologisk, og om hva de selv kan gjøre for miljøet.

Det nye prosjektet skal gi noen svar på hvordan kunnskap om klimaeffekter kan bli formidlet til de aktørene som skal gjøre noe med denne kunnskapen - fra beslutningstakere til folk flest.

Tilpassing til klimaendringer

Uansett hvor bra vi lykkes med å redusere utslipp og bremse den globale oppvarmingen, vil vi få klimaendringer, viser FN-rapporten. Selv om alle utslipp stoppet umiddelbart, ville vi få klimaendringer som følge av det vi allerede har forurenset.

- Dette betyr at vi uansett må finne måter å tilpasse oss klimaendringer på, sier Karen O’Brien ved Universitetet i Oslo.

Hun er leder for et prosjekt som skal se på muligheter og begrensninger for tilpassing til klimaendringer i Norge.

-Vi vil blant annet studere hvordan ulike prosesser i samfunnet påvirker evnen til å tilpasse seg, sier O’Brien.

- For eksempel kan det være vanskeligere for eldre mennesker å gjøre enkelte av de endringene som vil kreves.

O’Brien mener Norge som rikt land har unike muligheter til å finne løsninger på disse utfordringene, og tror resultatene fra dette prosjektet vil være nyttige for andre land.

Bruksanvisning

Ett mål er også å lage en slags “bruksanvisning” for ulike aktører om hvordan de kan forberede seg å klimaendringer.

Dette delprosjektet følger en modell fra Storbritannia, der UK Climate Impact Programme har utarbeidet den såkalte “Adaptation Wizard: How should I adapt to climate risks?”

Et skritt på veien er å skape forståelse hos ulike aktører hvordan de vil påvirkes av klimaendringene.

- Det er et sentralt spørsmål for den enkelte hva klimaendringene vil bety for meg, mener O’Brien.

- Før vi kan tilpasse oss, må vi forstå hva vi skal tilpasse oss til, sier hun.

Nytt klimaprosjekt skal gi bedre svar

Forskerne fra de nye samfunnsprosjektene er spente på det nye koordinerte prosjektet NorClim (Climate og Norway and the Arctic in the 21st Century) som skal beregne fremtidens klima i Norge med større nøyaktighet enn noensinne.

Prosjektet er et samarbeid mellom 10 forskningsinstitusjoner, og skal motta 15 millioner årlig i fire år fra Forskningsrådet.

Målet er å levere kunnskap om fremtidens klima som kan brukes mest mulig direkte av dem som skal studere effekter av klimaendringer eller planlegge tilpasningstiltak.

-Vi vil ha fokus på Norge og nærområder, og se særlig på årstallene 2030 og 2080, sier prosjektleder Helge Drange.

- Det første er en typisk planleggingshorisont, legger han til.

Hjelp til gode beslutninger

NorClim vil også bidra til å levere data til den neste klimarapporten til FN, som vil starte sine modellkjøringer i 2009. Norske forskere har vært viktige bidragsytere i den fjerde rapporten, som ble publisert i begynnelsen av februar.

Både NorClim og de nyoppstartede samfunnsprosjektene er finansiert av det store programmet NORKLIMA i Forskningsrådet.

Ett av målene til programmet er å skape gode koblinger mellom forskere som studerer klimaendringer, og forskere som ser på effektene av klimaendringer og tilpassinger i samfunnet.

- Samfunnet er nødt til å ta beslutninger som følge av de klimaendringene som kommer, sier nestleder i NORKLIMAs styre, Eli Aamodt.

Les mer:

Norklima.

Om nye klimaprosjekter.