Overskriften virker paradoksal, men det er ikke usannsynlig at det blir kaldere i jorden når klimaet blir varmere. Snø og snømengde er stikkordene, og klimaendringer kan få store konsekvenser for hvordan økosystemene reagerer.
- Virkningene av klimaskifte kan bli betydelige, og vi trenger å vite hvilke konsekvenser vi kan forvente, ikke minst for å kunne dra nytte av endringene, sier professor Lars Bakken ved Norges landbrukshøgskole (NLH).
Globalt sett er klimaendringer svært uønsket, men for jordbruket i Norge har det slett ikke en entydig negativ konsekvens.
Lars Bakken leder et tverrfaglig prosjekt hvor man ser på agroøkologi og agroøkonomi ved klimaendringer. Forskerne er ute etter virkninger av klimaendringer og tilbakevirkningen på klima.
Langtidsværvarsel
Tverrfaglighet og dynamisk modellering er stikkord for forskningen, blant annet gir meteorologene viktige bidrag i prosjektet. Ved nedskalering av globale scenarier beregner de hva den globale oppvarmingen resulterer i for lokalklimaet i Norge.
Det de gjør kan sammenlignes med å lage en vanlig værvarsling for hver dag i perioden fra 2030 til 2050. Dette langtidsvarselet brukes til å “drive” modeller for vann- og varmetransport, jorderosjon, plantevekst, karbon- og nitrogensomsetning i jorden, samt utveksling av klimagass mellom jord og atmosfære.
Erosjon
Erosjonsmodellen som brukes er laget av Helge Lundekvam ved NLH, en av de fremste innen erosjon her til lands.
Foreløpige simuleringer på grunnlag av klimascenariene er usikre, men hvis de holder noenlunde stikk, kommer Norge til å få betydelig erosjonsøkning. Det er imidlertid ingen grunn til å bli for engstelig, for dette kan man forholde seg til. Bakken mener til og med at man kan bortimot eliminere erosjonsfaren.
I de siste 10-15 årene har man hatt mye overflateavrenning i Norge på grunn av fuktige vintre. I følge Bakken må vi lære å leve med det nye været. Før pløyde man tidlig om våren og lot den ligge bar. I dag sørger man for å ha plantedekke eller halmrester.
Vann, varme og lys
Forskerne har god oversikt over erosjonsproblematikken i dag, men det man er langt mer usikker på, er om vi får en endring i plantevekst om sommeren i et nytt klima.
Man er heller ikke sikker på hva som vil skje med utslipp av lystgass til atmosfæren. Og hva fører klimaendringer til for økonomien til bonden?
Dette prosjektet kommer til å gå tett inn på problematikken rundt endringer i vann-, varme- og lysforholdene, og hvordan det eventuelt påvirker planteveksten.
- Utgangspunktet må være en prosessbasert modellering hvor vi setter sammen alle delene til et stort system, og deretter simulerer utfallet, sier Bakken.
Vinterbiologi
Vinterhalvåret er en kritisk tid for agroøkosystemet, både for overleving av planter, jorderosjon og tap av nitrat.
Annonse
- Man har i mange år forestilt seg at den mikrobielle aktiviteten i vinterhalvåret er minimal, men dette er ikke riktig. Enkelte funksjoner, som for eksempel produksjon av lystgass, går på “høygir” nettopp i den kalde årstiden. Dette har sammenheng med manglende koordinering av to prosesser. Temperaturregulering i biologiske systemer er viktig men ikke alltid optimal under ekstreme forhold, og den norske vinteren er ekstrem, sier Lars Bakken.
Manglende balanse mellom planter og omsetningen av mikroorganismer i vinterhalvåret, resulterer i utvasking av nitrat. I uberørt natur er dette et marginalt problem, men med menneskers inngrep blir det atskillig mer dramatisk.
Klimaendringer
Nyanser i klimaendringene kan få store konsekvenser for økosystemenes respons. Endrer temperaturen seg med én grad om vinteren, får det stor effekt. Én grad om sommeren får derimot ikke så stor konsekvens.
Og videre: et varmere klima kan resultere i kaldere jord, men det avhenger av hvordan nedbøren fordeles gjennom året. Snø isolerer, noe som betyr at snøfattige vintre gir en kaldere jord.
Miljøhistorie
En av forskergruppene i prosjektet driver historiske undersøkelser ved sedimentanalyser i Østensjøvannet (Holstadvannet) i Ås kommune i Akershus. De “leser” i sedimentrekken hvordan planteproduksjon og erosjonen har variert gjennom de siste 2 000 år.
I dette arbeidet er pollenanalyser, isotop-baserte dateringer og magnetismemålinger viktige verktøy. Spesiell interesse knytter seg til dramatiske endringer i historien, som svartedauden og den “lille istid” på 1700-tallet og perioder med store teknologiske endringer i jordbruket.
Det er her vi kan lære av historien, både med hensyn til klimaendringers og agronomiske effekter på erosjon og bærekraft.
Forskerne er nysgjerrige på hva denne forskningsbolken kommer frem til.
- Hva har det vært her før? Hvordan har klima og menneskelig atferd påvirket erosjon, spør og delvis svarer professor Lars Bakken.
Liten erosjon tyder iallfall på bærekraftige driftsmåter.
