Store ambisjoner hos Klima21-utvalget

Det er ikke lenger noen tvil om at menneskelig aktivitet gir et betydelig bidrag til klimaendringene. Men det er fremdeles mye vi ikke vet.

Derfor trengs det mer kunnskap om årsakssammenhenger og virkninger i klimasystemet, om hvilke tiltak som kan iverksettes, om hvordan man kan komme til enighet om tiltakene, og om hvordan de kan gjennomføres.

Og fordi vi vet at noen klimaendringer nå kommer uansett, trenger vi ikke minst kunnskap om hvordan vi skal tilpasse oss en ny virkelighet.

Norske utfordringer

Samtidig står norsk klimaforskning foran store utfordringer både når det gjelder organisering og ressurser. Det skal Klima21-utvalget gjøre noe med. Utvalget ble nedsatt som en følge av Stortingets klimaforlik vinteren 2008.

– Behovet for mer kunnskap om klimaendringene er svært stort, og det er viktig at forskningsmiljøene settes i stand til å gi samfunn og næringsliv så høy forutsigbarhet som mulig, sier Siri Hatlen, som leder utvalget.

Klimaforliket er et tidsskille i norsk klimapolitikk. Da samlet et bredt flertall seg bak nye og forpliktende målsettinger for klimagassutslipp, CO2-håndtering og klimaforskning.

Men noen veldig klar definisjon av begrepet «klimaforskning» er det vanskelig å finne i forliksdokumentet.

Et gledelig resultat av forliket er at statlige bevilgninger til forskning på fornybar energi og karbonhåndtering har økt betydelig.

Gjennom mange år har Norge ligget på jumboplass i Norden når det gjelder forskning på fornybare energikilder. Nå ser situasjonen bedre ut, og det er blant annet opprettet åtte nye Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).

Bevilgningene til klimaforskning (definert som forskning for å frembringe ny kunnskap om klimasystemer, om politiske løsninger og om samfunnets tilpasning til et nytt klima) økte imidlertid ikke etter klimaforliket, til tross for at behovet for mer forskning ble påpekt fra en rekke faglige instanser.

På den naturvitenskapelige siden sto man i fare for å svekke volumet blant annet ved at aktivitetene rundt Det internasjonale polaråret (IPY) forsvinner når prosjektet nå er over. De fagansvarlige i Forskningsrådet var bekymret for bevilgningene til NORKLIMA-programmet.

Utspill fra utvalget

Derfor var 2010-budsjettet det første Klima21-utvalget grep fatt i da de begynte arbeidet. Utvalgsleder Siri Hatlen påpekte problematikken både i en Aftenposten-kronikk og i et brev til statsminister Jens Stoltenberg.

Utvalgets utspill har åpenbart hatt en effekt, for Regjeringen viser til utspillet i sitt budsjettforslag for 2010, der klimaforskningen blir tilgodesett med en økning på 50 millioner kroner.

20 millioner skal gå til å etablere et klimasenter i Bergen. Resten går til NORKLIMA, Toppforskningsinitiativet (Nordisk Ministerråd) og Klima21. Samtidig understreker Regjeringen i budsjettforslaget at strategien som Klima21 utarbeider, vil bli et viktig grunnlag for prioriteringene i klimaforskningen i årene framover. Utvalget skal etableres som et permanent forum fra 2010.

– Budsjettveksten er gledelig, men det bør sies at den er ganske mye lavere enn det Forskningsrådet foreslo, og som Klima21-utvalget har støttet opp om. Forskningsrådet foreslo jo en vekst på nesten 300 millioner kroner for 2010. Forhåpentligvis peker budsjettøkningen i retning av en mer substansiell opptrapping for årene som kommer, sier Hatlen.

Fire arbeidsgrupper

Klima21-utvalget er bredt sammensatt med representanter fra både forskningsmiljøer, næringsliv og offentlig forvaltning.

Oppdraget er å utvikle en helhetlig strategi for norsk klimaforskning, og bidra til at forskningsresultater tas i bruk. Utvalget skal levere sitt endelige innspill til Kunnskapsdepartementet i slutten av januar 2010.

Selv om utvalgets medlemmer i seg selv representerer bred fagkompetanse, har de funnet det nødvendig å dra nytte av flere ressurser.

I alt fire arbeidsgrupper leverer anbefalinger til styringsgruppen, om henholdsvis klimasystemet, tiltak for tilpasning, teknologi og utslippsreduksjoner og selve organiseringen av klimaforskningen.

Alle gruppene peker på behovet for langsiktighet for klimaforskningen. På den naturvitenskapelige siden pekes det på at det særlig er behov for mer kunnskap om regionale modeller for klimautviklingen, om forventet forekomst av ekstremvær og om klimaet i arktiske strøk.

Klimasystemgruppen mener det er behov for beregningsinfrastruktur som er cirka 50 prosent høyere enn det som eksisterende nasjonale planer legger opp til.

Et mulig tiltak vil være å etablere et servicesenter for klimatilpasning, som skal utvikle og vedlikeholde et nasjonalt modellberegningsapparat. I tillegg foreslår gruppen å formalisere en faglig ledelse av den nasjonale klimaforskningen.

Regionale scenarier

«Tilpasningsgruppen» er også opptatt av nedskalerte klimascenarioer som kan brukes regionalt, og av at slike scenarioer også må innrettes slik at de kan fortolke data for en mer ekstrem utvikling enn det som ligger i eksisterende konsensusmodeller.

Ikke minst bør man legge til grunn at den globale temperaturøkningen sannsynligvis vil bli høyere enn to grader.

En gruppe har arbeidet med klimapolitisk forskning, og har lagt til grunn at forskningen skal bidra til utvikling av styringseffektive virkemidler. Ikke minst er gruppen opptatt av hva som bremser implementeringen av tiltak. Ved siden av nasjonale og internasjonale virkemiddelstudier pekes det på spesielle sektorbehov innenfor transport og landbruk. 

Den gruppen som har utredet selve organiseringen av norsk klimaforskning, har foreslått at det bør etableres to forskningssentre for henholdsvis forståelse av internasjonale forhold knyttet til klimaforhandlingene og for tiltak for tilpasning til klimaendringer.

I tillegg bør det etableres et senter for klimaservice, med tanke på å styrke dialogen mellom forskere og samfunnet.

I rapporten framholder arbeidsgruppen at norsk klimaforskning mangler strengt nødvendig langsiktighet i organisering og finansiering av viktige områder, og at for mye av finansieringen i dag er konkurranseutsatt.

Dette må sikres både gjennom finansiering i Forskningsrådets programmer og gjennom større tematiske sentersatsinger. I tillegg mener arbeidsgruppen at man bør vurdere å legge et overordnet ansvar for norsk klimaforskning til ett departement.

Referanser:

Bladet Forskning 

Et strategisk organ for klimaforskning (KLIMA21)