«Ingen av de gamle hadde sett noe som lignet på dette», skrev den japanske poeten og skriftlærde Fujiwara no Teika rundt år 1229.

Han beskriver en måneformørkelse som vekket ekstremt oppsikt, og hoff-astronomen skal ha reagert med frykt, ifølge en ny studie i Nature.

Månen skal ha forsvunnet fullstendig under formørkelsen. Ofte kan en måneformørkelse gjøre at månen framstår rødlig, siden den reflekterer rødlig lys fra jordens skygge.

LES OGSÅ

Vulkanutbrudd i Alaska kan ha gitt dramatiske værendringer i Romerriket

Kan vise når det var vulkanutbrudd

Måneformørkelsen i desember 1229 er en av mange tegn fra middelalder-dokumenter som er gått igjennom av forskere fra blant annet universitetet i Geneve. Resultatet er publisert i tidsskriftet Nature.

Den japanske beskrivelsen av en måneformørkelse er akkurat det forskerne lette etter. Etter store vulkanutbrudd kan det være store mengder støv i atmosfæren som blant annet inneholder svovel. Dette støvet kan blokkere sollys og gjøre klimaet kaldere.

En av effektene av støvet er at måneformørkelser blir svært mørke. Disse observasjonene sammen med andre bevis kan si noe om når omtrent det skjedde store vulkanutbrudd. Denne formørkingen oppstår rundt tre til 20 måneder etter vulkanutbruddet, ifølge forskerne Andrea Seim og Eduardo Zorita, som skriver en kommentar til forskningen i Nature.

Forskerne prøver å bygge opp en tidslinje med vulkanutbrudd i middelalderen, blant annet fra historiske kilder, som i det japanske manuskriptet. Dette er en del av et arbeid for å se hva som forårsaket klimaendringene fra det som kalles Den varme perioden i middelalderen (omtrent 900-1250), fram til overgangen til Den lille istiden.

De viktige måneformørkelsene

Forskerne har sett på mange forskjellige skriftlige kilder fra middelalderen, og de finner mange henvisninger, referanser og beskrivelser av måneformørkelser.

Astronomer har svært god oversikt over antallet måneformørkelser som skjedde i dette tidsrommet, og mange av dem er beskrevet i historiske kilder.

Dette er fordi måneformørkelser har hatt spesielle betydninger i flere forskjellige religioner eller trossystemer over hele verden. De brukes blant annet til å bestemme når religiøse høytider skal være. I den europeiske og kristne tradisjonen har for eksempel måneformørkelser blitt koblet til selveste apokalypsen.

En henvisning finnes for eksempel i det spanske verket kalt «Kommentar til apokalypsen» av den spanske munken Beatus av Liebana, som levde på 700-tallet.

Her er det flere referanser til blodrøde måner - altså måneformørkelser som kobles til blant annet Johannes' åpenbaring i Bibelen. Dette er også en av grunnene til at folk syntes det var viktig å notere både måneformørkelser og andre astronomiske begivenheter.

Tror seks måneformørkelser kan spores til vulkanutbrudd

I det hele tatt finner forskerne godt over hundre referanser til måneformørkelser i en periode på flere hundre år. De setter disse måneformørkelsene i system, og sorterer blant annet etter farge og utseende.

Av alle beskrivelsene var det bare fem måneformørkelser som kunne vurderes som veldig mørke, som kanskje kunne spores til vulkanutbrudd.

Basert på de historiske kildene finner forskerne tydelige spor etter store støvmengder i atmosfæren i 1110, 1172, 1229, 1258 og 1276. Dette er presise år som også bekrefter iskjerne-prøver fra Grønlandsisen, slik at forskerne ser at det faktisk skjedde mulige vulkanutbrudd rundt denne tiden.

Forskerne mener at disse vulkanutbruddene kan kobles til brå og plutselige kjølige perioder i middelalderen, som både finnes i historiske og naturvitenskapelige kilder.

Denne teknikken mener forskerne at kan brukes til å snevre inn tiden og påvirkningen fra vulkanutbrudd i et historisk perspektiv.

Referanse:

Gullet mfl: Lunar eclipses illuminate timing and climate impact of medieval volcanism. Nature, 2023.

LES OGSÅ

Det kan ha regnet i mer enn en million år etter vulkanutbrudd