Forskere nøster i hva som skjedde med is, havstrømmer og atmosfære i begynnelsen av den lille istiden.
Forskere nøster i hva som skjedde med is, havstrømmer og atmosfære i begynnelsen av den lille istiden.

Før den lille istiden var det en uvanlig varm periode

Enorme mengder varmt vann strømmet inn i de nordlige havområdene på slutten av 1300-tallet.

Den lille istiden var en kald periode da isbreer var i vekst. Det var i gjennomsnitt kaldere i Nord og Sentral-Europa, med flere dårlige somre og strenge vintre.

I 1770-1772 feilet for eksempel avlinger tre år på rad. Det ble hungersnød og én million mennesker døde i Europa, ifølge en artikkel fra Universitetet i Oslo.

Den lille istiden regnes for å ha vart fra 1300-tallet til 1850, ifølge Encyclopedia Britannica.

I 2020 kom nordiske forskere med en ny hypotese om hva som satte i gang den lille istiden.

De fant ut at det strømmet masse is ut fra Polhavet på 1300-tallet. Dette svekket muligens havstrømmene som bringer varme opp til Nord-Europa. Hendelsen kan ha skjedd av seg selv, foreslo forskerne.

Det er også holdepunkter for at flere vulkanutbrudd og perioder med lav solaktivitet bidro til den lille istiden.

I en studie i tidsskriftet Science Advances kommer amerikanske forskere nå med ny informasjon.

Et tydelig skifte

Francois Lapointe og Raymond S. Bradley ved University of Massachusetts Amherst har funnet ut at det strømmet uvanlig mye varmt vann inn i de nordiske havområdene mot slutten av 1300-tallet.

– Ingen har lagt merke til dette før, sier Lapointe, i en pressemelding.

Forskerne har tidligere laget en rekonstruksjon av overflatetemperaturen i Nord-atlanteren igjennom 3.000 år. Studien ble publisert i PNAS i 2020.

Forskerne fant ut at det var kaldest i vannet fra 1400–1800-tallet, altså i den lille istiden.

Videre så de at det skjedde et overraskende og raskt skifte fra spesielt varm overflate-temperatur i 1380, til at det ble spesielt kaldt på begynnelsen av 1400 tallet. Det ser altså ut til at en varm episode kom forut for den lille istiden.

Hva var det som skjedde?

Rekonstruert havtemperatur. Stjernen viser hvilke plasser forskerne har brukt data fra.
Rekonstruert havtemperatur. Stjernen viser hvilke plasser forskerne har brukt data fra.

Havets transportbånd

Forskerne så på klimadata fra lag i jordoverflaten og havbunnen fra 16 steder rundt i verden.

De fant ut at det ble fraktet mer varmt vann en vanlig mot nord på slutten av 1300-tallet.

Varmt vann fraktes mot nord via sirkulasjonsmønsteret som kalles den atlantiske omveltningssirkulasjonen (AMOC), som Golfstrømmen er en del av.

Vann fra tropene strømmer forbi Nord-Europa og langs Norge.

Når det varme vannet avkjøles, blir det tettere og synker. Det fortsetter i dype strømmer langs Nord-Amerika og videre. Forskjeller i temperatur og saltholdighet er med på å drive havstrømmene.

Masse is brøt løs

Forskerne tror en styrkning av den atlantiske omveltningssirkulasjonen (AMOC) gjorde at det kom mer varmt inn i nord. Det førte til at is smeltet og brøt løs i Arktis.

Store mengder is en drev så ut i Nord-Atlanteren der det kjølte ned havvannet og tilførte ferskvann. Det svekket havsirkulasjonen, noe som førte til nedkjøling i nord og starten på den lille istiden, mener forskerne.

Så blir det litt mer komplisert.

Forskerne tror situasjonen i forkant hang sammen med en blokkering i atmosfæren. En blokkering er når et høytrykk blir værende over samme område i lang tid og «blokkerer» vandrende lavtrykk.

De mener blokkeringen hadde sammenheng med økt aktivitet på sola på slutten av 1300-tallet. Forskerne skriver at perioder med høy solaktivitet er blitt knyttet til episoder med blokkeringer over Sør-Grønland. De skriver videre at dette kan kobles til varmere havoverflate i nord.

Havsirkulasjon i nord.
Havsirkulasjon i nord.

Stort sett enig

Martin Miles er forsker ved NORCE. Han var med på den nordiske studien fra 2020, der forskerne så at mye is drev ut fra Polhavet før den lille istiden. Hvordan passer den nye studien med dette funnet?

Miles synes det nye arbeidet er imponerende.

– Det er en fantastisk interessant historie de forteller, sier han til forskning.no.

– Det kanskje mest overbevisende er at de trekker inn datasett fra blant annet Sør-Amerika, Vest-Afrika og Antarktis.

Forskerne trekker inn data fra flere plasser i verden fordi en svekkelse eller styrkning av AMOC påvirker klimaet sørover i tillegg til i nord.

– Resultatene er ganske forenelig med vår analyse, sier Miles.

I begge studiene er forskerne enige om at is strømmet ut i Nord-Atlanteren fra Polhavet, og at dette påvirket havstrømmene og førte til kaldere forhold i nord.

Miles er også enig i at atmosfærisk blokkering over Grønland trolig spilte en rolle.

– Vi er også begge enig i at det sannsynligvis var uvanlig atmosfærisk sirkulasjon som førte til utstrømming av havis.

Martin Miles er forsker ved NORCE.
Martin Miles er forsker ved NORCE.

Førte det ene til det andre?

Miles er imidlertid ikke helt overbevist om at innstrømmingen av varmt vann kom i forkant av at store mengder is drev ut fra Polhavet.

– Jeg er litt usikker på timingen. Jeg tror det skjedde cirka samtidig og at det ikke var det ene som førte til det andre, men at begge deler henger sammen med blokkering over Grønland.

Dateringer fra sedimenter på havbunnen er mer usikre enn dateringer av iskjerner og innsjøsedimenter, sier Miles.

– Fortsatt mye ukjent

Miles synes heller ikke det er klart om økt solaktivitet spilte en rolle.

Han og kolleger ønsker å se nærmere på om det kan dreie seg om en spontan hendelse, noe enkelte klimamodellkjøringer kan tyde på. Det er flere kandidater for lignende, mindre hendelser som han vil studere.

– Da skal vi forhåpentligvis finne ut om det er solinnstråling, vulkanisme eller ren tilfeldighet som står bak slike hendelser.

– Det er litt usikkert om detaljene. Men vi er enige om at det var en interessant og uvanlig situasjon på 1300-tallet som sikkert var veldig viktig for å sette i gang den lille istiden.

Miles tror ikke forskerne er kommet helt til bunns i årsakssammenhengene enda.

Mulig i dag?

Kan noe lignende som satte i gang den lille istiden skje igjen?

– Det er relativt lite havis i Polhavet nå, på grunn av menneskeskapt klimaendring. Men det er fortsatt mye ferskvann som er bygget opp de siste 20 årene. Det er en 40 prosent økning i ferskvannsmengde i deler av Polhavet. Dette kan godt strømme ut, sier Miles.

– Hvis det av en eller annen grunn blir en sterkere utstrømming, en forsterking av Øst-Grønlands-strømmen, vil det trekke både havis og ferskvann sørover. Da blir det samme effekt.

Miles tror ikke det er mulig med noen sterk nedkjøling nå, men at det vil kunne svekke AMOC noe.

– Det er mange som overvåker dette og ser på økning av ferskvann i Polhavet. De siste årene har det ikke vært noen sterk utstrømning.

Referanse:

Francois Lapointe & Raymond S. Bradley: «Little Ice Age abruptly triggered by intrusion of Atlantic waters into the Nordic Seas», Science Advances, 15. desember 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS