Forskere mener de har funnet bevis for at vulkanen Okmok hadde et toårig utbrudd som begynte 43 år f.kr. Året som fulgte blir beskrevet av oldtidens forfattere som et uår preget av kaldt vær og mørke dager.(Foto: Christina Neal / Alaska Volcano Observatory / Wikimedia commons)
Vulkanutbrudd i Alaska kan ha gitt dramatiske værendringer i Romerriket
Vulkanens utbrudd pumpet så mye røyk og aske ut i atmosfæren at det kan ha endret klimaet til middelhavslandene. Dette bidro til de store omveltningene i Romerriket, mener forskere bak ny studie.
44 f.Kr. var et dramatisk år i Middelhavets historie. Generasjoner med uro og ustabilitet nådde sitt klimaks da den selvutnevnte diktatoren Julius Cæsar ble drept av en gruppe senatorer.
Med drapet kom illevarslende tegn. Oldtidens forfattere beskrev det mørke uåret som fulgte:
«For hele det året var solskiven blek og stod opp uten glans, og den varme den sendte ut, var uvirksom og svak. Luften ble mørk og tung, fordi solvarmen ikke hadde kraft til å trenge igjennom den. Frukten ble ikke mer enn halvmoden, før den skrumpet og visnet på grunn av det kalde været.»
Antikkens forfattere merket seg de mørke tegnene fra gudene i tiden rundt drapet på diktatoren Cæsar. Nå tror forskerne tegnene heller kom fra Alaska.Foto: Wikimedia Commons
Borgerkrig satte fyr på det mektige Romerriket. I det greske Egypt stanset den årlige Nil-flommen nesten helt opp.
Da støvet la seg og blodet størknet, hadde romernes rike endret karakter. Fra republikanske røtter kom nå eneveldige keisere til å styre supermakten, og med det endre historiens gang.
Nå mener en ny studie at de voldsomme omveltningene dels skyldes en uventet kilde: et vulkanutbrudd på andre siden av kloden.
Historikere og forskere har lenge mistenkt at et vulkanutbrudd preget Middelhavets bredder på denne tiden, men inntil nå har det ikke vært mulig å si hvor og når.
Et internasjonalt forskerteam, ved å granske en rekke kilder, mener nå de har funnet forklaring på den hittil uforklarlige kuldeperioden.
Blant de viktigste bevisene, er analyser av dype kjerner fra grønlandsisen.
Vulkansk aske fra forskjellige kilder har ulike «signaturer», som speiler sammensetningen av bergarter fra området det smalt i.
Ved å analysere askelagene i iskjernene, klarte de spore opphavskilden til den fjerne vulkanen Okmok, i dagens Alaska.
Okmok ligger i den øygruppen Auletene, som buer seg langt sørvestover fra det alaskiske fastlandet, som perler på en snor.
Forskerne mener å ha funnet bevis på at vulkanen hadde et toårig megautbrudd som begynte i 43 f.Kr., og som pumpet ut nok aske og røyk i atmosfæren at klimaet ble betydelig påvirket.
Annonse
Okmok-fjellet ligger på øya Umnak, i den aleutiske øykjeden. Her har NASA klart å få et sjeldent glimt av vulkanen uten skydekke.Foto: NASA/Wikimedia Commons
– Utbruddet anses som en av de største vulkanutbruddene de siste 2500 årene. Ved å bruke iskjerneprøvene, klimamodeller og historiske skrifter er vi ganske sikre på at utbruddet er forbundet med de voldsomme klimaendringene merket rundt Middelhavet og i Roma, sier professor Jørgen Peder Steffensen.
Han er ekspert på is, klima og geofysikk ved Niels Bohr-instituttet ved Københavns universitet, og en av forskerne bak oppdagelsen. Instituttet har siden 1980-årene forsket på «Cæsar-vulkanen».
Kaldeste årene i den nordlige halvkule
Studien er et bredt akademisk samarbeid som ved hjelp av historikere og andre forskere har hentet inn klimadata fra hele kloden.
Et såkalt nilometer fra oldtidsbyen Elefantine. Målestokken ble brukt til å måle og overvåke Nil-flommen, og forskerne har gjennom historiske skrifter kartlagt hvordan klimaendringer påvirket Nilens rytme.Foto: Olaf Tausch/Wikimedia Commons (CC BY 3.0)
Det er gjennom disse dataene, som innbefatter årringer fra skandinaviske, østerrikske og californiske trær, samt kinesiske huler, at forskerne mener de har funnet bevis på at Okmok-vulkanen antageligvis er den skyldige.
Den alaskiske vulkanen forårsaket ifølge studien noen av de kaldeste årene på 2500 år for folk på den nordlige halvkule.
Klimamodellene forskerne brukte viste at den romerske gradestokken må ha vist sju grader lavere temperatur enn vanlig, sommeren og høsten etter utbruddet.
Regn og tørke
Beregningene viser også hvordan vind- og regnmønstre brått endret seg.
Enkelte områder kan ha blitt dynket i fire ganger så mye regn. Samtidig flyttet monsunene seg unna det etiopiske høylandet, noe som kvelte de rytmiske og livsviktige Nil-flommene.
– Historiske beretninger beskriver hvordan vått og ekstremt kaldt vær førte til ringe innhøstinger, samt hvorvidt Nilen brøt ut av sine bredder – noe som ødela avlinger og førte til hungersnød – og som alt samstemmer med våre funn, sier Steffensen.
Forskerne påpeker at en rekke faktorer bidro til at den romerske republikken og det greskstyrte Egypt falt, men de mener at Okmok må ha spilt en umiskjennelig stor rolle.
Annonse
De nye funnene håper forskerne kan være med på å fylle inn noen av glippene i våre historiebøker, samt gi oss bedre kunnskap om hvordan vulkanutbrudd påvirker menneskelige samfunn.
McConnell, J.R. m.fl: Extreme climate after massive eruption of Alaska’s Okmok volcano in 43 BCE and effects on the late Roman Republic and Ptolemaic Kingdom. Proceedings of the National Academy of Sciences (2020) (sammendrag)
