Rolf Sørensen er kvartærgeolog ved Norges landbrukshøgskole (NLH), og han går helt tilbake til år 500 før Kristus når han skal spore endringer i landbruksdriften fra førhistorisk tid og fram til i dag.

Hensikten er å bruke denne kunnskapen for å kunne anta noe om hvor store klimasvingninger vi kan vente oss i årene som kommer, og hvordan landbruket vil påvirkes av disse. Sørensens forskning inngår i et større program ved NLH hvor man lager et scenario for landbruket i år 2020.

Spor av landbruksdrift

- I sedimentene finner vi spor av tidligere tiders landbruksdrift, for eksempel rester av kornpollen. Vi vet at klima har hatt en direkte effekt på jordbruksdriften, i kjøligere og fuktigere perioder har intensiteten i jordbruket avtatt, og omvendt.

- Selv om dagens jordbruk er temmelig forskjellig fra hvordan det har blitt drevet før, kan vi likevel hente oss informasjon som kan være nyttig for å anta noe om forholdet mellom klima og landbruk framover, sier Sørensen.

Konkret tar han og hans medarbeidere for seg sedimentet i Østensjøvannet i nordøstre del av Ås i Akershus, der de henter opp prøver fra sedimentet under vannet og analyserer dette på ulike måter.

De benytter både pollenanalyse, kjemiske analyser og mineral-magnetiske målinger. Ved å ta i bruk flere metoder kan de få utfyllende informasjon om hva som har skjedd i dette nedbørsfeltet.

Sedimentet lyver ikke

- Går vi 40 år tilbake i tida, dvs. ca 18 centimeter nedover i sedimentet, finner vi tydelige spor etter radioaktiv stråling fra 1963, da USA og det tidligere Sovjet foretok kjernefysiske prøvesprengninger, sier Sørensen.

- Selv om vi gjerne skulle fortrengt slike hendelser, ligger de lagret i sedimentet. Den radioaktive strålingen etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 er ikke så markert i dette området.

Paleo-agroøkologi

Rolf Sørensen har imidlertid et lengre tidsperpsektiv, Han går helt tilbake til jernnalderen, det vil si 500 år før Kristus i sitt prosjekt “Paleo-agroøkologi”.

- Jordbruket oppsto i Midtøsten og rundt Nildeltaet for rundt 10 000 år siden. Jordbrukskulturen vandret nordover, og nådde Norden for rundt 5 000 år siden. Mot slutten av bronsealderen hadde vi et betydelig jordbruk på Østlandet. Arealene var små og metodene forholdsvis tungvinte, men sedimentene viser at våre forfedre og -mødre dyrket både lin og hamp til klær og tauverk, samt bygg, havre og en primitiv hvetesort. Rug ble først dyrket fra jernalderen.

Årene uten sommer

Hopper vi fram til årene rundt 536 e.Kr. ble det en markert endring i jordbruksaktiviteten. Denne perioden var kjølig og er kalt “årene uten sommer”. I følge kildene ble det ikke høstet avlinger disse årene, verken i England eller Nord-Europa. Det er mulig vi kan spore dette i sedimentene ved hjelp av pollenanalysen.

Når jordbruksaktiviteten er lav, blir det også liten avrenning fra de arealene som er dyrket. Høy aktivitet i jordbruket gjør at mer slam renner vekk fra åkrene. Dette slammet vil etter hvert renne ned i innsjøer og avleires på bunnen, og dette skjer raskere i perioder med høy jordbruksaktivitet enn i perioder med liten jordbruksaktivitet.

- Finner vi også mye rester etter ugress- og kornpollen i sedimentet, kan vi regne med at dette er en god periode for jordbruksdrift.

Den lille istid

De årene svartedauden herjet vises også tydelig i sedimentprøvene.

- Vi ser at det var liten aktivitet i jordbruket i dette området på den tida, noe som har sin forklaring i at om lag 60 prosent av befolkningen døde. En annen markert nedgangsperiode var på 1600- og 1700-tallet, også kalt “Den lille istid”. I denne perioden var det endringer i temperatur og nedbør over hele Europa. Skriftlige kilder forteller at på den tida kunne snøen ligge året rundt i Nordmarka ved Oslo.

Svingninger i klima

Klima har opp gjennom tidene hatt en direkte effekt på landbruket, og dermed også på økonomiske og sosiale forhold i samfunnet. Denne sammenhengen ser vi også i dag, og det vil sannsynligvis være slik i årene som kommer. Dette til tross for at moderne jordbruk stadig blir mer teknologisk, og utviklingen av genteknologi kan skape plantesorter som tilpasser seg endringer i klima.

- Derfor er det viktig å vite noe om hvor store svingninger i klimate vi kan forvente i framtiden, og hvordan landbruket vil reagere på slike svingninger, avslutter Sørensen.