Vi bruker mye energi på å komme frem til tiltak som tar mål av seg å redusere utslippene av klimagasser. Det er få som tviler på at verden har et klimaproblem.

Problemet blir ikke mindre når kostnadene ved å redusere utslippene av CO2 er individuelle. Gevinstene, i form av lavere utslipp av klimagasser, kommer alle til gode (kollektive goder).

– Vi betaler ikke for de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å forbrenne karbon, påpeker Dag Morten Dalen, som er professor i samfunnsøkonomi ved handelshøyskolen BI.

Han har gjennomført flere analyser av Norges tiltak for å løse klimaprobemet.

Løsningen er enkel

Ifølge Dalen er løsningen på verdens klimautfordringer todelt og i grunnen såre enkel:

Alle må betale én pris for karbonutslipp som reflekterer den fulle kostnaden. I tillegg må vi lykkes med å få til store teknologiske fremskritt.

Selv om altså løsningen er enkel sett med samfunnsøkonomens øyne, er den atskillig vanskeligere å få til i praksis.

Hvordan få med seg de mange regjeringer, bedrifter og milliarder av mennesker til å treffe karbonbeslutninger som får ned klimautslippene?

– Den eneste måten å løse klimaproblemet på går gjennom internasjonale forhandlinger, konstaterer BI-professoren.

Verdens ledere må lykkes med å komme frem til en avtale som utløser en tilstrekkelig høy karbonpris både i i-land og u-land i form av globale kvoter og/eller CO2-skatt.

– Riktig pris på karbon kan ikke erstattes med å oppfordre bedrifter og innbyggere til å oppføre seg pent og leve mer karboneffektivt, mener Dalen.

Risiko for økte utslipp

En vellykket klimapolitikk kan paradoksalt nok føre til at de oljeproduserende landene øker tempoet i sin oljeutvinning for å komme klimapolitikken i forkjøpet, hevder Dalen.

Samfunnsøkonomen har foretatt en analyse av tilbudssiden i klimapuslespillet - de som utvinner, produserer og selger oljeprodukter.

– For en ikke-fornybar ressurs er det ikke dagens prisnivå som avgjør hvor mye olje som skal utvinnes. Dagens utvinningstakt bestemmes av hvilke priser vi kan forvente i fremtiden (prisbanen).

Opec-landene eier 80 prosent av verdens karbonlagre. Disse landene representerer svært oljeavhengige økonomier med relativt svake demokratier.

Utsiktene til fallende etterspørsel og priser fremover, kan føre til økt utvinningstakt i oljeproduksjonen og dermed økte CO2-utslipp, ifølge Dalen.

Dette bildet vil kunne redusere effekten av klimatiltakene som iverksettes.

Norsk politikk spriker

Norske politikere har satt seg ambisiøse mål om å redusere klimautslippene både i Norge og gjennom å kjøpe kvoter internasjonalt.

Norge er også en betydelig oljeprodusent. På nettsidene til Oljedirektoratet erklærer direktoratet at ”En av Oljedirektoratets fanesaker er å bidra til økt utvinning fra produserende felt. Selv noen få prosents økt utvinningsgrad representerer store verdier for samfunnet”.

Til alt overmål er dette illustrert med en svamp der hver dråpe skal skvises ut.

– Den norske oljepolitikken er ikke koordinert med klimapolitikken, konstaterer Dag Morten Dalen.

Referanse:

Artikkelen baserer seg på Dag Morten Dalens foredrag ”Økonomi for bedre klima” fra Throne Holst konferansen, som ble arrangert 10. juni 2010 på Handelshøyskolen BI.