Fjellreven er på tilbakegang i arktiske strøk. Nå lurer forskerne på om den synkende bestanden kan skyldes klimaendringer, og om forskning på fjellrev kan fortelle mer om hva som egentlig skjer i de arktiske økosystemene.
I forbindelse med International Polar Year (IPY) har fire prosjekter tilknyttet Universitetet i Tromsø fått midler av Norges forskningsråd (NFR) for å igangsette forskning som kan bidra til en bred forståelse av klimaendringer i Arktis.
Ett av disse prosjektene angår nedgang i bestanden av flere arktiske rovdyr. Blant disse finner vi den utrydningstruede fjellreven.
Bevilget ni millioner
Prosjektet ledes av professor Nigel Yoccoz i samarbeid med professor Rolf Anker Ims. De er begge interessert i hvordan økosystemene i Arktis fungerer og hvordan klimaendringene spiller inn.
- Vi skal samarbeide med flere forskere fra Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Moskva. Prosjektet er finansiert med ni millioner kroner. Dette muliggjør et samarbeid med russiske PhD-studenter, forteller Yoccoz.
Rovdyr reflekterer økologisk balanse
"Professor Nigel Yoccoz leder prosjektet."
Ifølge Yoccoz og Ims lever fjellreven på den arktiske tundraen i en hårfin balanse i et økosystem som er sårbart for klimaendringer. Dermed kan fjellreven og andre lignende rovdyr kanskje brukes som indikatorer på hva som skjer med hele systemet.
- Forskning på økosystemer er kompleks da den omhandler dynamikken i alt levende, alle artene i samspill med hverandre og med ikke-levende deler av sine omgivelser, forteller Rolf Anker Ims.
- Et mål med dette prosjektet er å undersøke om det er mulig å gjøre en forenkling ved å bruke rovdyrsamfunnet som økosystemindikator.
Artene som er på toppen av næringskjeden på tundraen er rovdyr som fjellrev, snøugle, fjellvåk og tre arter av arktiske joer.
Endringer i næringskjeden ses tydeligst hos disse rovdyrene fordi små endringer i byttedyrpopulasjonene kan føre til at forplantningen hos rovdyrene mislykkes totalt.
Fjellrev som fokusart
"Fjellrevpopulasjonen i Norge teller 100 individer og er synkende."
- Fjellrev brukes som fokusart i forskningsprosjektet fordi den finnes overalt i tundraområdet, samtidig som den er i tydelig tilbakegang mange steder, sier Ims.
- Det er særlig i den sørlige delen av tundraen og i Skandinaviske høyfjell at fjellreven er på retrett. Den er i ferd med å forsvinne fra Norge.
- Vi skal drive feltarbeid fra Svalbard i nord, via Varangerhalvøya i Øst-Finnmark til flere steder i det nordlige Russland, legger Nigel Yoccoz til.
- Vi skal se på de geografiske variasjonene i rovdyrbestanden og sammenligne våre resultater med de som kommer frem fra lignende forskningsprosjekt i Canada og Nord-Amerika, som vi er koordinert med gjennom IPY.
Fjellreven vet forskere ved UiT allerede mye om. Forskerne er i tillegg delaktige i et bevaringsprosjekt som skal verne fjellreven i Finnmark.
Ved forrige århundreskifte var det mange tusen fjellrev i norske fjell og i nordlige kystnære områder. Nå er populasjonen desimert til 100 individer.
Annonse
Avhengig av lemenår
"Lemen er en nøkkelart på tundraen og påvirker hele systemet fra vegetasjon til rovdyr."
- Vi vet at fjellreven, og mange andre tundrarovdyr, slutter helt å yngle i de årene hvor det er lite lemen. Samtidig kan fjellreven få opp mot 16 valper i gode lemenår, sier Yoccoz.
- Dette fører til at arten kan videreføres selv om den ikke yngler på tre til fem år. Men hvis lemenårene kommer sjeldnere kan det være katastrofalt for fjellreven.
Lemen er en nøkkelart på den arktiske tundraen som kan ha en betydelig effekt på hele næringskjeden fra vegetasjon til rovdyr. Det tar lang tid å observere hvordan vegetasjonen reagerer på mangel av lemen, mens rovdyrene reagerer raskt på matmangel.
- Det ser ut som om lemenårene kommer sjeldnere med varmere klima. Dette kan føre til at fjellreven og snøugla, to av de mest karakteristiske artene i Arktis, kan forsvinne fra tundraen, legger Ims til.
Vil ha bedre samarbeid med Russland
Et viktig poeng med dette norske IPY-prosjektet er å forbedre det økologiske forskningssamarbeidet med Russland.
- Det er lite samarbeid mellom Norge og Russland innen miljøforskning som angår tundraen, til tross for at Russland forvalter en veldig stor del av dette økosystemet, forteller professor Rolf Anker Ims.
- Det er nok både politiske og økonomiske årsaker til at dette feltet fram til nå har blitt nedprioritert.
Tundra fortært av skog
"På den smale stripen av land som utgjør arktisk tundra finnes mange unike arter, som kan forsvinne på grunn av raske klimaendringer."
Det er viktig at IPY åpner for en økologisk tilnærming til klimaproblematikken. Hvis klimaendringene blir store kommer vi til å se en tragedie i Arktis i form av tap av et unikt biologisk mangfold, mener forskerne.
Annonse
- Raske klimaendringer kan føre til at kloden mister sin biodiversitet. Den arktiske tundraen kan være spesielt sårbar. Den er en ganske smal stripe mellom den nordlige skogen og de arktiske havområdene.
Hvis scenariene for klimaendringene slår til, kan skogen etter hvert strekke seg helt opp til kysten og helt fortære dette unike økosystemet, påpeker professor Ims.
Utkonkurreres
Som et resultat av varmere klima vil blant annet fjellrevens argeste konkurrent rødreven få mye bedre levekår.
- Også andre arktiske spesialister blant rovdyrene som fjelljo og snøugle kan forsvinne og bli erstattet av blant annet kongeørn, forteller professor Nigel Yoccoz.
- IPY bør etterlate seg en arv som forskere og bevaringsmyndigheter må følge opp. IPY varer altfor kort tid til å løse hele problemet, men vi håper på å starte ting som skal øke vår aktivitet. Vårt forpliktende samarbeid med russere skal i alle fall videreføres, avslutter Rolf Anker Ims.
