Førsteamanuensis Arve Elvebakk har nylig fått akseptert til trykking et nytt og bedre vegetasjonskart over Svalbard. Forskere ved Institutt for biologi ved Universitetet i Tromsø mener kartet kan hjelpe dem å vise hvor sårbar Svalbards økologi er.
Visste du at det på Svalbard finnes et sjeldent høyarktisk steppeområde? Alle typer høyarktisk klima er dermed representert på Svalbard.
Øygruppen er i tillegg i en spesiell situasjon fordi den treffes av Golfstrømmen. Med tiden vil det skje store forandringer i vegetasjonen på Svalbard som resultat av klimaendringer.
Lennart Nilsen og Arve Elvebakk fra Institutt for biologi ved Universitetet i Tromsø har lenge forsket på Svalbards vegetasjon.
Mini-Arktis
Omfanget av Arktis har det ikke alltid vært enighet om blant de nasjonene som omfattes av den. Hvert land har tidligere hatt egne kartleggingstradisjoner.
Enigheten om kartlegging av Arktis kom med et såkalt sirkumpolart samarbeid som forholdsvis nylig har gitt en felles avgrensning av området.
Dagens kart over Arktis er et bioklimatisk kart, noe som betyr at planter som er gode indikatorer på temperatur bestemmer hvordan den skal begrenses, da klimadata mangler over mesteparten av området. Det beste eksempelet på en slik klimaindikator er skoggrensen.
Med sine forholdsvis store klimavariasjoner er Svalbard som et mini-Arktis å regne. Til og med blåklokke og multe finner man på de varmeste stedene på Svalbard. I tillegg har Svalbard særegne økosystem som ikke finnes andre plasser i Arktis.
Hot Spots
- Når vi skal undersøke effektene av klimaendringene ser vi på biologisk diversitet i såkalte Hot Spots. På Svalbard finnes flere slike områder. Disse Hot Spots har usedvanlig høy temperatur om sommeren forteller Elvebakk.
Gjennomsnittstemperaturen for juli i en Hot Spot kan komme opp i syv-åtte varmegrader, mens den er et par-tre grader lavere i andre områder.
Klimascenarier
- Nå driver vi på med sammenhengene mellom klima og vegetasjon. For Svalbard er det mest aktuelt å bruke et klimascenario med en moderat til ekstrem temperaturøkning. Vi jobber ikke med globale, men regionale nedskalerte modeller, forteller Elvebakk
- De fleste klimamodeller som er utviklet antar at vintertemperaturen kommer til å øke mest. Konsekvensen kan bli mer nedbør. Hvis det blir mer regn kan vi få en tidligere utsmelting av vegetasjon og en forlenget vekstsesong.
- Hvis økt vinternedbør skjer i form av snø, vil dette kunne føre til seinere utsmelting av vegetasjon, med forkortet vekstssesong som resultat, sier Lennart Nilsen
Særegne vegetasjonstyper og landskap som er avhengige av dagens klima kan i verste fall forsvinne. Dette kan for eksempel skje med steppeområdene som krever tørt klima med mye vind. Også store områder med polarørken på Svalbard kan i verste fall forsvinne.
GIS og klimamodeller
Førsteamanuensis Lennart Nilsen har jobbet en del med geografisk informasjonssystem (GIS) som gjør det mulig å jobbe med store mengder data som er relatert til kjente punkter på jordoverflaten.
Annonse
- GIS er en programvare som gjør det mulig for oss å ta forskjellige typer geografisk relaterte data og legge de lagvis inn i en database.
- Vi bruker datasettene til å bygge opp numeriske modeller som best mulig beskriver dagens utbredelse av vegetasjon og enkeltarter. Alle datalagene i form av kart og/eller bilder er nøye georeferert.
I utgangspunktet er alle kartene projisert ned på et felles koordinatsystem. Dette gjør det mulig å gå inn på et punkt i et datalag og hente ut informasjon fra samme plass i alle de andre datalagene i databasen.
Hvis man legger inn datalag som representerer for eksempel jordsmonn, vegetasjonstype og klima, kan man trekke ut data og analysere hvordan for eksempel klima og jordsmonn påvirker vegetasjon.
Krav til presis kartlegging
For å kunne bruke dette systemet effektivt er forskere avhengige av korrekte grunndata, såkalte georefererte data. Det er også meget viktig å få etablert referanserammer når man skal studere endringer som skjer i det arktiske miljøet.
Dette krever blant annet en presis kartlegging av dagens klimaforhold og hvordan vegetasjonen fordeler seg som et resultat av eksempelvis klima.
Ambisjonene er å detaljert kartlegge vegetasjonen på hele Svalbard og slik skaffe seg et godt utgangspunkt for studier av de mange forskjellige økosystemene på øygruppen.
Ubalansert fokus
Stipendiat Geir Arnesen mener det er en ubalansert fokusering på biodiversiteten i Arktis.
- Det er 6 000 forskjellige arter på Svalbard. Av disse utgjør fugler og pattedyr seks til sju prosent. Likevel er fokuset størst på de store pattedyrene som isbjørn og sel. Også karplanter er godt kjent, men plantelivet har vært veldig ujevnt kartlagt.
Tidligere har fokus i kartleggingen av mer eller mindre praktiske grunner vært på Ny Ålesund og vestsiden av Svalbard.
Annonse
Et nøyere blikk på vegetasjonen i resten av Svalbard kommer til å ha stor betydning for forvaltningen av området.