Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress(NKVTS)
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Man kunne kanskje tro at kvinnene, som har opplevd vold hovedsaklig fra menn, ville innta en negativ holdning til menn på krisesentrene.
– Men de fleste mener at det finnes vektige argumenter både for og imot menn som ansatte og som brukere, sier forsker Elin Skogøy ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Hun forteller at de kvinnene som selv har erfaring med menn som ansatte, er klart mest positive til menn blant personalet.
Elin Skogøy.
– Tanken på å inkludere menn i brukergruppen, og særlig som beboere, møter større motstand og vekker sterke følelsesmessige engasjement, sier Skogøy.
NKVTS har på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet spurt kvinnelige brukere av krisesentre om deres syn på menn som ansatte og brukere. Undersøkelsen er ledd i arbeidet med å lovfeste krisesentertilbudet.
Rettferdighetshensyn
De kvinnene som er mer positive enn negative til menn som beboere, begrunner det i mange tilfeller med menns behov for og rett til hjelp på samme måte som kvinner.
– Det kan altså se ut som at rettferdighetstanken, hjelp til mennene, veier tyngre enn kvinnenes egne behov, sier Skogøy.
Noen av kvinnenes motforestillinger er, ifølge Skogøy, basert på at menn som brukere vil medføre mindre frihet for kvinnene når det gjelder sosiale omgangsformer, klær og tildekning. En del har også moralske betenkeligheter.
Rollemodeller
Skogøy forteller at en del av kvinnene fremholdt at mennene kunne være gode rollemodeller.
Det gjaldt særlig for barna som er med mor til krisesenteret, men også for kvinnene som har hatt mange negative opplevelser med menn.
– Det ble også gitt uttrykk for at menns nærvær kunne utgjøre et positivt bidrag i et ellers kvinnedominert og til tider mannskritisk miljø, sier Skogøy.
