Kvinner går ofte først i indiske demonstrasjonstog. (Foto: Kenneth Bo Nielsen)
I flere provinser i India har det de siste årene oppstått store protestbevegelser mot offentlig igangsatte landreformer. I hovedsak har landreformene gått ut på å gi land til fabrikker og bygging av industri på bekostning av bøndene som dyrket jorda.
Bøndene har protestert mot at de mister land og særlig de siste fem årene har det foregått omfattende aksjoner
De store bevegelsene som har oppstått blant bøndene har fått stor oppmerksomhet i media. Både fordi de har vist seg som en stor politisk kraft som har lykkes i mange av sine aksjoner, men også fordi de har en stor andel kvinnelig deltakelse.
Kvinner innehar fremtredende posisjoner og går ofte først i offentlige demonstrasjoner. De deltar også i møter med myndighetene og uttaler seg til pressen.
– Kvinners posisjon har typisk vært i hjemmet med ansvar for barn, familie og husholdningen. Idealet er en hardtarbeidene kvinne hvis primære rolle er hustru og mor, sier Kenneth Bo Nielsen ved Senter for utvikling og miljø ved Universitet i Oslo.
Han har studert flere bondebevegelser i delstaten Vest-Bengal i India.
– Nå har de tatt en ny og mer offentlig rolle som aktivister. På den måten har deltakelsen i protestbevegelser hatt en positiv påvirkning på kvinners ytrings- og bevegelsesfrihet. De er i større grad til stede i den offentlige sfæren, sier Nielsen
Han forteller at kvinner har både en symbolsk og strategisk betydning i protestbevegelsene. Den strategiske rollen er blant annet at kvinner i front av protestmarsjer og demonstrasjoner roer ned politiets bruk av represalier og vold.
Dette er en plakat brukt av protestbevegelsen. Mannen i midten var delstatsminister som frontet en moderniseringspolitikk som søkte å etablere industri på landbruksjord. Disse to kvinnene symboliserer to av bedriftene som ønsket å etablere seg, Tata motors og Salim group. Plakaten ønsker å formidle at med industriparker kommer også puber. Og med puber får man andre problemer som narkotiske stoffer og løsaktige kvinner. (Foto: Kenneth Bo Nielsen)
Symbolsk er det viktig at kvinner deltar fordi det viser at bak dette kravet stiller alle seg; menn, kvinner, gamle og unge. Dette er viktig å vise myndighetene.
Kvinnene har i forbindelse med aksjoner reist til flere steder i India. Dette representerer en ny erfaring for mange, fordi kvinner tradisjonelt har holdt seg i landsbyen. Mennene har i større grad beveget seg utenfor landsbyen i forbindelse med arbeid og besøk på marked og lignende.
Selv om dette uten tvil har påvirket kvinnene som deltar, mener Nielsen allikevel at deltakelsen i protestbevegelsene har hatt liten innvirkning på kvinners situasjon i hjemmet.
– Selv om de har blitt aktivister har de måttet fortsette å holde orden på hus og hjem. Du kan si de har fått dobbelt opp.
– Deres deltakelse i protestbevegelser har hatt liten eller ingen påvirkning på rollefordelingen og de tradisjonelle kjønnsmønstrene i hjemmet, sier Nielsen.
Det fremste kravet til protestbevegelsene er å få tilbake jorda fra myndighetene. Bevegelsens ide har vært at når dette mål er oppfyllt, skal alt igjen bli som det var før.
– Dette gjelder sansynligvis også kvinners rolle i lokalsamfunnet. Og bevegelsens lokale ledelse – som alle er menn – har heller ikke på noe tidspunkt vært spesielt interessert i å fronte feministiske agendaer, sier Nielsen.
