Filmfestivalen Kosmorama i Trondheim markerer kvinnedagen 8. mars med blant annet en visning av den Oscar-nominerte filmen «Hidden Figures».

Filmen handler om afroamerikanske Katherine Johnson, Dorothy Vaughan og Mary Jackson som jobbet for NASA og bidro til oppskytingen av romfartøyet som fikk astronaut John Glenn til å bli den første amerikaneren i bane rundt jorda.

Prestasjonen var med på å endre utfallet av romkappløpet mot Sovjetunionen.

– De gjorde en stor bragd, spesielt med tanke på de rase- og kjønnsdiskriminerende utfordringene de måtte håndtere på den tiden, sier nestleder Brit-Eli Danielsen ved Senter for tverrfaglig forskning i rommet, også kalt CIRis, ved NTNU.

• Les også: Månefarernes glemte skriblerier

Kvinner i fåtall

Sammen med forsker Irene Karoliussen skal Danielsen holde en introduksjon om kvinner i romfartshistorien i forkant av filmvisningen.

For selv om den første kvinnelige kosmonauten, sovjetiske Valetina Teresjkova, ble skutt opp i rommet i 1963, bare to år etter landsmannen Jurij Gagarin, er det fortsatt færre kvinner som jobber med romfart enn menn. Rundt en tredjedel av de som jobber i NASA er kvinner.

I USA tok det 22 år fra Alan Shepard ble skutt ut i rommet i 1961 til Sally Ride ble første amerikanske kvinne i verdensrommet. Totalt har 540 mennesker vært i rommet, bare 60 av dem var kvinner. Og ingen av de 12 personene som har vært på månen, har vært kvinner.

• Les også: – Det er vanskeligere for kvinner å komme seg opp og fram i matematikken

Baner veien videre

Danielsen tror årsaken til skjevfordelingen skyldes at kappløpet som var utgangspunkt for romkappløpet, var militært.

– Teknologibransjen har bestandig vært veldig mannsdominert, og det gjelder spesielt for romkappløpet. Det var et militært kappløp, og der har likestillingen gått seint, sier hun.

Ved Senter for tverrfaglig forskning i rommet på NTNU er fordelingen av kjønn det motsatte. Av de elleve ansatte er sju kvinner, inkludert sjefen.

– Vi er klare over at det er mange som har banet vei før oss, forteller Danielsen.

Selv er hun og Karoliussen med på å ta romfartshistorien et skritt videre fra lokalene på NTNU Dragvoll i Trondheim. Som medlem av The European Space Agency (ESA) er Norge en del av det store internasjonale prosjektet ISS. CIris er et av sju kontrollsentre i Europa, og siden 2006 har forskerne ved senteret jobba med å dyrke mat i verdensrommet.

• Les også: Tre romfarere tilbake til jorda

Avgjørende for lengre romreiser

Forskerne ved CIris har fjernstyrt elleve planteeksperimenter om bord på Den internasjonale romstasjonen (ISS), for å kunne dyrke matplanter i regulerte omgivelser både i verdensrommet og på jorda.

– Raketten blir fort for tung om astronautene skal frakte all maten de trenger for en lengre romreise. Derfor er det avgjørende at de kan dyrke og resirkulere det de har behov for, forklarer Danielsen.

Irene Karoliussen er biolog og forsker på hvordan planter vokser i andre typer gravitasjon. På en annen planet eller i verdensrommet er det teknologien som skal gi plantene det de trenger av lys, atmosfære, vann, næringsstoffer og riktig temperatur.

• Les også: Kappløp til månen skal avgjøres i år

Base på månen

Plantene har vist seg å være veldig tilpasningsdyktige.

– Nå har vi mulighet til å dyrke planter på Mars, sier hun.

Prosjektet ISS holder på fram til 2024, og etter det er det ifølge Danielsen mulig at det blir satt opp en base på månen.

– Vi ønsker selvfølgelig å fjernstyre et drivhus på månen fra kontrollrommet vårt her på NTNU. NASA planlegger å sende mennesker til Mars på 2030-tallet, og de må jo ha noe å spise.