Moon Express har visstnok samlet inn nok penger til å sende en sonde til månen i løpet av året. Spørsmålet er om romraketten blir klar.

Kappløp til månen skal avgjøres i år

Fem firmaer er klare til å sende en robot til månen i år. De satser på å vinne en premie på 20 millioner dollar i konkurransen Google Lunar X Prize, men det krever romraketter som kan frakte dem dit.

1.2 2017 04:00

Send en robot til månen, land sikkert, kjør rundt og ta opp video fra overflaten, og gjør det før 2017 er omme.

Det er oppgaven private romfartsfirmaer har fått, og den er kanskje ikke helt uoverkommelig. Det amerikanske firmaet Moon Express har i hvert fall samlet inn de pengene som skal til, skriver spacenews.com.

I de første tiårene av romfartens historie var det bare stater som drev med det. Men i dag er det annerledes, og private firmaer sender rutinemessig satellitter ut i bane rundt jorden.

Spørsmålet er om private selskaper også kan erobre månen – om det er mulig for et privat firma å få sendt utstyr langt ut i rommet og ned på jordens trofaste følgesvenn.

Millioner på spill

Det spørsmålet ville organisasjonen The Xprize Foundation svare på. Derfor arrangerte de konkurransen Google Lunar X Prize. Målet er å sende en sonde til månen, der den skal bevege seg minst 500 meter og sende video og bilder tilbake til jorden.

Hovedpremien er på 20 millioner dollar, som er om lag 170 millioner kroner. Det er ikke nok til å betale kostnadene, men det er likevel en gulrot. I hvert fall er flere selskaper fortsatt med i konkurransen som startet i 2007.

I tillegg til Moon Express har israelske SpaceIL, indiske Team Indus, japanske Hakuto og det internasjonale teamet Synergy Moon bygget måneroboter. Noen av dem skal kjøre på hjul, andre skal hoppe over månens overflate ved hjelp av små rakettmotorer.

Konkurransens regler sier ikke noe om hvordan månesonden skal bevege seg.

De fem gruppene har også funnet ut hvordan de kommer til månen.

Billettene er booket

– Det er vanskelig å komme seg til månen. Utfordringen ligger i transporten. Det enkleste ville være å haike med noen andre som skal dit, men dem er det ikke mange av, sier Jesper Abildgaard Larsen. Han er førsteamanuensis ved Institut for Elektroniske Systemer ved Aalborg universitet i Danmark, der han er med på å bygge små, billige satellitter.

Det kan godt være at Moon Express rent økonomisk har satt seg i førersetet ved å ha samlet inn mer enn 45 millioner dollar (over 370 millioner kroner). Men firmaet setter sin lit til en rakett ved navn Electron fra firmaet Rocket Lab, og den er fortsatt ikke testet. Det virker derfor ikke sannsynlig at den kan sende en robot til månen i løpet av året.

Synergy Moon satser på en Neptun-rakett fra firmaet Interorbital Systems, men det er også vel optimistisk at disse rakettene – og spesielt en stor versjon som kan sende ting til månen – skulle bli klar til avfyring i år.

Tre grupper bruker kjente raketter

Da ser det lysere ut for Team Indus og Hakuto, som har booket plass på den samme indiske PSLV-raketten med avfyring 28. desember 2017. Raketten har tidligere fraktet indiske satellitter til både månen og Mars.

SpaceIL har booket plass på en amerikansk Falcon 9-rakett fra SpaceX. Den skal skytes opp i slutten av 2017, men etter at en rakett eksploderte 1. september i fjor, har det amerikanske selskapet blitt forsinket.

Kanskje er det mest sannsynlige at ingen av deltakerne i konkurransen rekker å komme av sted før fristens utløp 31. desember. Det mener Jesper Abildgaard Larsen:

– Jeg tror ikke det kommer til å skje i 2017. Det er en liten sjanse for at det kan skje i 2018.

Konkurransens deadline er også allerede utsatt mange ganger. Ved startskuddet i 2007 var kravet at landingen skulle skje før 2013. 

Skal tjene penger

På sikt håper de private selskapene at de kan tjene penger på å være først med teknologien til en månerover, og de som har investert i Moon Express, håper på gruvedrift på månen. Medstifter Naveen Jain har uttalt at månen vil være en viktig del av jordens økonomi om 15 år.

– For de private firmaene gjelder å finne et marked. De kan for eksempel sende opp satellitter for å ta bilder av jorden eller overvåke skipstrafikk eller flytrafikk, det kan de nok tjene penger på, sier Larsen.

– Men det er vanskelig å se verdiene på månen. Men det er god PR.

– Gruvedrift ligger mange, mange år inn i fremtiden. Jeg ville ikke sette sparepengene mine på at Moon Express kan tjene penger på månen om 15 år. Det lyder ikke realistisk. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Kina lander også i år

Inntil videre har de statlige romorganisasjonene i Sovjetunionen, USA og Kina klart å lande på månen.

Kina planlegger å sende en ny sonde til månen i løpet av 2017.