Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Forskere ved UiT undersøker hvordan menstruasjonssyklusen og hormonell prevensjon påvirker trening og konkurranse. Her er langrennsløper Anna Svendsen på rulleskitrening.(Foto: Stig Brøndbo / UiT)
Kan trening lagt opp etter menstruasjonssyklus gi bedre prestasjon?
Forskere har fulgt 80 kvinnelige eliteutøvere i langrenn og skiskyting i et halvt år, for å se hvordan de presterer på trening og i konkurranse i forhold til menstruasjonssyklusen.
VM på ski i Oberstdorf ble avrundet i går med medaljer til både norske kvinner og menn. Dette ski-VM var historisk.
For første gang var kvinner med i alle grener, ettersom det for første gang ble avholdt kombinert-konkurranse også for kvinner. Kvinner fikk også for første gang hoppe i stor bakke. Første VM på ski der kvinner fikk være med var i Falun i 1954.
Men selv om kvinner har konkurrert i mange idrettsgrener i flere tiår, så følger de fortsatt treningsopplegg basert i hovedsak på idrettsfysiologisk forskning på mannlige utøvere.
– Vi har lite forskningsbasert kunnskap om kvinners respons på trening og hvordan hormonelle svingninger, som følge av menstruasjon og prevensjonsmidler, påvirker treningen, treningskvaliteten, treningsutbyttet og prestasjoner, sier Boye Welde ved Idrettshøgskolen ved UiT Norges arktisk universitet.
– Disse hormonelle svingningene kan føre til at kvinner responderer annerledes på fysisk trening enn menn, og at de responderer forskjellig på ulike typer trening i ulike faser av menstruasjonssyklusen, sier Welde.
Naturlig syklus eller prevensjonssyklus
Jenter og kvinner i alle aldre opplever menstruasjonssyklusen ulikt. Noen har omtrent ingen plager, mens andre har humørsvingninger, og andre igjen har store smerter som setter dem omtrent helt ute av spill.
Det kan derfor være svært utfordrende for noen å gjennomføre knallharde treningsøkter eller konkurranser på noen dager hver måned.
Kanskje er det da mer hensiktsmessig å trene lettere økter og videre legge opp treningsplanen slik at man unngår de harde øktene på disse dagene.
– Jeg tror at det vil kunne gi utøvere motivasjon og glede å legge opp trening etter syklus, sier Tina Pettersen ved UiT.(Foto: Privat)
Tina Pettersen Engseth er doktorgradsstipendiat i FENDURA og forsker på hvordan denne månedlige syklusen påvirker utøvere innen langrenn og skiskyting.
– Vi undersøker hvordan menstruasjonssyklusen og bruk av hormonelle prevensjonsmidler kan påvirke treningskvalitet og prestasjon hos langrennsløpere og skiskyttere, sier Engseth.
I og med at det innen hormonelle prevensjonsmidler fins mange ulike preparater og merker er dette svært komplekst og skaper nye problemstillinger i forskningen.
– Det kan være flere grunner til at man velger prevensjon. For eksempel nevnes kontroll over mensen og hvilke dager den kan forventes, samt mindre plager, noen av dem, sier forskeren.
Utøvere fører dagbok
I prosjektet følger de rundt 80 utøvere på nasjonal og internasjonalt nivå som fører treningsdagbok der de noterer ned flere parametere knyttet til dagsform, menstruasjonssyklus og trening.
Alle utøverne er over 18 år, de fleste er i 20-årene. De kommer fra hele landet og konkurrerer på nasjonalt eller internasjonalt nivå.
– Datainnsamlingen er basert på selvrapportering av trening og opplevelse av dagsform, søvnkvalitet, readiness to train - altså hvor klare de føler seg til å trene eller konkurrere og plager ved menstruasjonen, forteller Engseth.
Annonse
Utøverne fører daglig disse parametere i en digital treningsdagbok. De fleste bruker OLT - Olympiatoppens digitale treningsdagbok, og noen bruker treningsdagboken Bestr.
– Vi har et veldig godt samarbeid med Olympiatoppen, og har sammen fått lagt inn parametre som for eksempel søvnkvalitet, menstruasjonsplager, og «readiness to train», sier forskeren.
Hun forteller videre at i tillegg til treningsdagbok, følges utøverne opp med spørreskjemaer knyttet til blant annet bruk av hormonell prevensjon, mensturasjonssyklus og eventuelle negative og positive effekter knyttet til trening.
Forskerne skal analysere disse dataene opp mot syklus og trening.
Får innsikt i egen menstruasjonssyklus
Engseths prosjekt foregår over ett år, og hun er nå litt over halvveis i datainnsamlingen.
– Utøverne får også selv, gjennom dette, et godt innblikk i hvordan kroppen fungerer i forhold til syklus, både fysisk og psykisk. Vi håper en deltakelse har gitt utøverne mulighet til å lære mer om hvordan deres kropp fungerer i ulike faser av menstruasjonssyklusen, sier hun.
I det siste spørreskjema har de fått spørsmål om det har skjedd endringer i hvordan de legger opp treningen i forhold til syklusen.
Utøvere selv eksperimenterer med dette fordi det enda ikke er forsket nok på dette og man vet egentlig ikke hvilken effekt det har å trene etter syklusen eller ei.
– Jeg tror at det vil kunne gi motivasjon og glede å legge opp trening etter syklus, spesielt dersom alternativet er at de ofte presser seg igjennom harde intervalløkter med store menstruasjonsplager. Dersom man heller kan planlegge og gjennomføre treningen individuelt og med utgangspunkt i når en kjenner seg best på de ulike type treningsøkter, så vil det være positivt, tenker jeg, sier Engseth.
Hun mener at om den selvopplevde følelsen av treningen blir bedre, så er det positivt.
Videre kan det å ha kjennskap til hvordan kroppen responderer i konkurranser igjennom syklusen kanskje bidra til å forklare hvorfor det aktuelle rennet plutselig gikk dårligere enn forventet.
Annonse
– Kanskje har man spist godt og sovet bra, forberedt seg på samme måte som alltid, men så påvirker kanskje syklusen hvordan økta eller konkurransen går. Om man da har gjort seg kjent med dette, gjennom å «tracke» syklusen, kan det forhåpentligvis bidra til å gi utøverne litt lavere skuldre, forklarer Engseth.
Kommunikasjon mellom trener og utøver viktig
– Noen forteller at de har mest lyst til å ligge under bordet å gråte av smerter, men går likevel på trening og gjennomfører den planlagte økta fordi de kanskje syns det kan være vanskelig å snakke med treneren om dette. Tidligere forskning viser at kun cirka 30 prosent snakker med treneren om mensen og medfølgende plager, sier hun.
Så kommunikasjon mellom trener og utøver er også veldig viktig inn i dette.
– Før vi startet rekrutteringen til dette prosjektet har vi vært i kontakt med trenere. De er veldig positive og ønsker mer dialog med utøver om dette. Noen utøvere er veldig plaget av mensen og kan faktisk velge å gå ut av idretten på grunn av dette, forteller hun.
Dette er kanskje et litt tabubelagt tema, men en endring er på vei. Trenere sier nå at de trenger kunnskap om dette, og utøvere står frem og bidrar med åpenhet og kommunikasjon om temaet.
Skiskytter Tiril Eckhoff på det norske landslaget har vært åpen om å snakke om menstruasjonssyklusen og hvordan hun legger opp treningen etter denne.
– Det er veldig viktig at dette settes fokus på i media og at det snakkes mye om det. Det er jo egentlig litt rart at det har vært så lite diskutert til nå, når det strengt tatt gjelder halve befolkningen. Mer forskning på dette vil forhåpentligvis gjøre det mer åpent og tilgjengelig, og da vil vi få et mer normalt forhold til det etter hvert, tror Engseth.
– Hvordan bør kvinnelige utøvere trene med tanke på menstruasjonssyklusen?
– Vi håper at vi gjennom FENDURA, kan bidra til at både trenere og utøvere får mer informasjon om hvordan syklus og eventuelt bruk av hormonelle prevensjonsmidler kan påvirke trening og prestasjon. Dette kan dermed optimalisere treningsutviklingen for kvinnelige utholdenhetsutøvere. Og det vil ha mye å si, mener forskeren.
– Vi har ikke bare fokus på høyere treningskvalitet og bedre prestasjoner. Det å få fram kunnskap som bidrar til en sunnere idrett, er også viktig. Da tenkes det både på å unngå og forebygge sykdom og skader, sier forskningsleder Boye Welde.
– I det neste prosjektet ønsker vi å måle prestasjon mer objektivt i ulike faser. Prosjektet vil være et multisentersamarbeid med UiT, NTNU, NIH og Meråker VGS. Vi håper selvsagt å få noen av de 80 utøverne fra det første prosjektet med videre, spesielt også siden vi allerede har veldig gode bakgrunnsdata, sier Engseth.
Om forskningsprosjektet
Forskningsprosjektet FENDURA - Female Endurance Athlete finansieres av Tromsø Forskningsstiftelse og er et samarbeid mellom UiT, NTNU, Olympiatoppen, Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbund.
Prosjektledelse: Boye Welde, Bente Morseth og Øyvind Sandbakk.
To postdoktorer: Erik Andersson og John Osborne.
Tre ph.d.-stipendiater: Tina P. Engseth, Hanne Staff og Madison Taylor.
Guro S. Solli ved NTNU prosjektmedarbeider i 20 prosent stilling.
