– De livene vi lever i dag hadde ikke vært mulig uten de endringene kvinnebevegelsen og homobevegelsen har vært med på å kjempe fram. Vi ordner livene våre ut fra de nye mulighetene vi har fått, sier etnolog Tone Hellesund.

Kvinnebevegelsen og homobevegelsen har bidratt til endringer i ekteskapsloven og partnerskapsloven, til økonomiske støtteordninger for ulike typer familier og til å styrke ordninger for barneomsorg selv om en skiller seg.

Dermed har skilsmisse blitt en mer reell valgmulighet.

Hellesund har intervjuet 17 personer som lever utenfor konvensjonelle familier i Norge - både i og utenfor parforhold, og både heteroseksuelle og homoseksuelle.

Noen av de intervjuede hadde samisk bakgrunn, andre hadde majoritetsbakgrunn, mens andre igjen hadde pakistansk bakgrunn. Shirin er en av dem Hellesund intervjuet:

Hun er en skilt norsk-pakistansk kvinne i slutten av trettiårene som lever et selvstendig liv, hun har fulltidsjobb og eier egen leilighet. Da ektemannen forlot henne fikk hun statlig støtte som enslig forsørger for barna sine.

Shirin er kritisk til normen om at man skal adlyde familien og til ”skamkulturen” som stigmatiserer skilte pakistanske kvinner. Hun ser etter et annerledes forhold i framtiden.

Ukonvensjonelle familier i fire land

Partnervalg, samlivsform og barnefordeling er ikke bare individuelle valg, det handler også om hvilke valgmuligheter samfunnet gir oss.

Kvinnebevegelsen og homobevegelsen har betydd mye for folk som lever utenfor tradisjonelle familier.

– Livene til mange lesbiske og homofile er åpenbart et eksempel på dette. Det at homofile og lesbiske kan leve åpent i parforhold og at de kan ha omsorg for barn, ville ikke vært mulig uten de rettighetene som homobevegelsen har kjempet fram. Her har det skjedd store endringer på kort tid, sier Hellesund.

Har skapt nye tanker

Hellesund mener at kvinnebevegelsen har hatt betydning for hvordan vi tenker om parforhold, kjønnsroller, seksualitet og intimitet.

Et eksempel er en norsk-pakistansk singel mann hun intervjuet. Han var nylig separert og hadde en sønn. Han snakket mye om norske likestillingsidealer og var sterk tilhenger av kjønnslikestilling.

Han snakket mye over hvordan han og kona forholdt seg til hverandre i ekteskapet og over hvilke forventninger de hadde til ekteskapet og parforholdet. Han reflekterte også over sin egen rolle som far, og var veldig opptatt av å ha delt omsorg for sønnen sin.

– Måten han snakket om dette på, hadde ikke vært mulig uten innflytelsen fra kvinnebevegelsen og det språket kvinnebevegelsen var med på å gi oss om disse temaene, sier Hellesund.

Sterke forventninger til det gode liv

I Norge er det store muligheter både juridisk og økonomisk for å velge hvordan man skal leve livet sitt. Men Hellesund mener at det fortsatt finnes sterke forventninger om hva som er den beste måten å leve på.

– For eksempel om at man skal leve i et parforhold, at man bare skal ha én partner, at man skal få barn, og om at man skal leve i et heteroseksuelt forhold.

– Disse sterke forventningene kan fortsatt være med på å begrense og vanskeliggjøre enkeltpersoners valg, som for eksempel partnervalg, sier Hellesund.

Vil utvide forståelsen av medborgerskap

Slagordet ”det personlige er politisk” var sentralt for kvinnebevegelsen på 1960- og 70-tallet. Det innebar at man skulle tenke nytt rundt personlige spørsmål, og at man skulle koble dette til politiske, samfunnsmessige spørsmål.

Begrepet om ”intimt medborgerskap” bygger på dette, og har vært sentralt for Hellesund.

Studiet hennes var et delprosjekt i det  EU-finansierte forskningsprosjektet FEMCIT - Gendered Citizenship in Multicultural Europe: The impact of contemporary women’s movements. Forskerne i delprosjektet intervjuet folk som lever utenfor den konvensjonelle familien i fire land, Storbritannia, Norge, Portugal og Bulgaria.

– Vi prøver å utvide forståelsen av hva det betyr å være et fullverdig medlem av samfunnet. En tradisjonell forståelse av medborgerskap handler om politiske og juridiske rettigheter som stemmerett.

Men å være medborger handler om mer enn stemmerett. Forskerne vil se medborgerskap i en større sammenheng.

– Alle trenger å føle seg inkludert i samfunnet, og aksept og respekt for hvordan man ønsker å organisere sitt privatliv er viktig, sier Hellesund.

Referanse:

Roseneil m.fl.: ”Remaking Intimate Citizenship in Multicultural Europe: Experiences Outside the Conventional Family,” i Halsaa, Roseneil, & Sümer (2012) Remaking Citizenship in Multicultural Europe: Women´s Movements, Gender and Diversity, PalgraveMacmillan. Om boka