Folk flest forbinder nok hydrogensulfid med lukten av råtne egg. Den kan være ille nok, men det er ikke lukten som er det verste med denne gassen.

– Det er en veldig skummel gass, og det har skjedd dødsulykker ved at mennesker har pustet den inn. Heldigvis reagerer vi så sterkt på lukten – selv i lave konsentrasjoner – at vi automatisk vil trekke oss unna og varsle, sier Rune Bakke, professor i miljøteknologi og vannrensing ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Les også:

Kampen mot sur nedbør har gjort livet vanskelig for fossekall og røye

Bakke forteller at hydrogensulfid finnes mange steder, og at det allerede er utviklet flere metoder for å fjerne gassen. Fordelen med den nye metoden er at den er mer miljøvennlig og dessuten kan brukes i kalde væsker. Det kan bety mye for de som trenger å bli kvitt gassen.

Bryter ned metall

Hydrogensulfid finnes nesten alle steder i vann der det mangler luft, særlig i sjøvann. I tillegg til å være giftig, er gassen etsende; den bryter ned metall. Dermed skaper den store utgifter fordi deler må byttes ut, og det kan også oppstå lekkasjer.

Gassen er særlig et problem for landbruket, prosessindustrien, på skip og i oljesektoren. Når oljefelt blir eldre, øker mengden hydrogensulfid i vannet som kommer opp med oljen. Da blir kvaliteten dårligere, og selskapene kan ikke sende ut oljeprodukter fulle av hydrogensulfid.

Biogass inneholder også hydrogensulfid, og gassen finnes i kloakkledninger og renseanlegg over hele Norge.

Nitrat fra gjødsel

I den nye metoden brukes bakterier som «spiser» de svovelforbindelsene som gir giftig gass. Det tilsettes nitrater – næringssalter – underveis, og det dannes ingen avfallsstoff i prosessen.

Forskningen har foregått ved campus Porsgrunn, med støtte fra gjødsel- og kjemikalie-produsenten Yara. Samarbeidet har gitt god tilgang på nitrat fra Yaras gjødselproduksjon.

– Den nye metoden gjør rensingen mye rimeligere, mindre ressurskrevende og dermed mer miljøvennlig enn alternativene. At den virker i kalde væsker, er også en stor fordel, særlig for oss i Norge hvor vannet er kaldt mesteparten av året. Vi har klart å kjøre renseprosessen i vann ved ti grader nesten like effektivt som ved tjuefem grader, sier Bakke.

Klar til bruk

Den nye renseteknologien er beskrevet i doktoravhandlingen til Michal Sposob, som nettopp tok doktorgraden ved Universitetet i Sørøst-Norge. Førsteamanuensis Carlos Dinamarca var veilederen hans.

Han forteller at ideen oppstod for sju år siden, og at arbeidet tok av for alvor da Yara ble involvert i 2013.

– Vi ønsket å lage en biologisk prosess som er veldig kompakt og mer miljøvennlig enn andre metoder for å bli kvitt hydrogensulfid, sier Dinamarca.

Han forteller at alt er klart for at teknologien kan tas i bruk i industrien.

Forskeren forteller:

Metallindustrien i Norge vil redusere CO2-utslippet sitt

– Vi har kjent til prinsippet lenge, men nå kan vi faktisk dimensjonere anlegg med gitte konsentrasjoner og temperaturer, forklarer Dinamarca.

Gjør om gassen til nytt produkt

Den ferske doktorgraden tar for seg mer enn selve fjerningen av gassen.

Forskerne forteller at teknologien kan, i tillegg til å fjerne gassen, produsere lett håndterlige svovelpartikler. Partiklene kan høstes og brukes i produkter som for eksempel plantegjødsel. De har allerede fått innvilget to patenter sammen med Yara.

Referanse:

Sposob, M.: Biological hydrogen sulfide removal with nitrate. Doktoravhandling ved Universitetet i Sørøst-Norge (2018).