Såpe gjør at miljøgiftene i veistøvet lettere løses ut i vann. Det betyr at tunellvask med såpe kan gjøre vaskevannet mer giftig når det renner ut i miljøet, advarer forsker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Såpe gjør at miljøgiftene i veistøvet lettere løses ut i vann. Det betyr at tunellvask med såpe kan gjøre vaskevannet mer giftig når det renner ut i miljøet, advarer forsker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Store mengder kjemikalier på avveie langs norske veier

Prøver fra Nordbytunnelen i Oslo viste store mengder med miljøgifter. Disse stoffene har lett for å ende opp i naturen og kan gjøre store skader.

Published

En vei er ikke bare en flat strekning gjennom ulendt og humpete terreng.

Det er bruer, tuneller og tekniske installasjoner, og de skal bygges, sprenges, sementeres, asfalteres, males, vedlikeholdes, måkes og av-ises.

Vegetasjonen i grøfta skal dessuten skjøttes, tunellene må vaskes for sot og støv, kjøretøyene trenger drivstoff, olje og bremsevæske og må pleies med diverse produkter – og i alle ledd er bruk av kjemikalier involvert, enten direkte eller som et tilsetningsstoff i diverse materialer og utstyr.

– Vi har generelt lite kjennskap til hvilke kjemikalier som finnes i ulike veirelaterte produkter og i hvor store mengder de er der, forklarer Sondre Meland, seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

– I tillegg mangler vi kunnskap om hvordan mange av disse kjemikaliene sprer seg til og i miljøet. Dette ville vi finne ut mer om, sier Meland.

Nå har han sammen med kolleger undersøkt hvor store mengder av farlige stoffer som er i bruk i transportrelaterte produkter i Norge, målt hvor mye miljøgifter som finnes i veistøvet og hvor lett de har for å spre seg videre i naturen.

280 tonn kjemikalier

Miljødirektoratet har laget en egen liste over 33 kjemikaliegrupper som er ekstra bekymringsverdige for helse og miljø.

De kan være kreftfremkallende, redusere formeringsevnen eller skape varige endringer i arvestoffet hos mennesker og dyr. I tillegg bruker stoffene lang tid på å brytes ned i naturen, og de har en tendens til å hope seg opp i næringskjeden.

I 2012 var 280 tonn slike stoffer i bruk i Norge. Det er likevel vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mye av disse stoffene som brukes i forbindelse med veibygging, motorisert ferdsel og bilpleie.

Kjemikalier på veien

Forskerne fra NIVA utviklet en liste over de kjemikaliene det årlig brukes mer enn ett tonn av i forbindelse med transport i Norge.

De ti viktigste stoffene var:

  • MTBE (metyl-tert-butyleter)
  • Benzen
  • Tetrakloretylen
  • Hydrazin
  • Mellomkjedete klorparafiner
  • Tetraborater
  • Nonylfenoler
  • Siloksanen D5
  • Blymønje

Listen er utviklet sammen med kolleger fra Statens Vegvesen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Oregon State University.

Tok prøver fra Nordbytunellen

Forskerne reiste til Nordbytunellen i Oslo og samlet inn veistøv og vannprøver fra tunnelrenhold. De samlet også inn flere andre prøver fra vann, sand, leire og grus som var påvirket av veiforurensning i Oslo-området. Deretter analyserte de hvilke organiske kjemiske forbindelser som fantes i prøvene.

– Forbindelsene i veistøvet fra Nordbytunellen var sterkt dominert av rester fra ufullstendig forbrenning, forklarer Sissel Ranneklev, forsker ved NIVA.

Disse forbindelsene går under betegnelsen polysykliske aromatiske forbindelser (PAH-er), og det er kjent at flere av dem kan være kreftfremkallende.

Av de 50 PAH-ene som ble funnet i veistøvet, er det bare fem som regelmessig blir overvåket av miljømyndighetene. I tillegg fant de flere typer kjemikalier som ikke stammer fra forbrenning av drivstoff, men fra plast og andre materialer. Slike kjemikalier blir brukt som tilsetningsstoffer for eksempel for å gi materialet flammehemmende egenskaper.

Vasket med såpe

For at de kjemiske forbindelsene skal ha en effekt på levende organismer, må de først slippe løs fra veistøvet de som regel er bundet til.

Dersom de er løst i vann, kan de bli tatt opp av organismer og få innpass i næringskjeden. Ranneklev og kollegene hennes undersøkte hvilken type kjemikalier som lettest løsnet fra støvpartiklene, og om tilsetting av såpe gjorde noen forskjell.

– Såpen gjorde at de store og tunge PAH-forbindelsene lettere ble løst ut i vannet. Det betyr at tunellvask med såpe kan gjøre vaskevannet mer giftig når det renner ut i miljøet, forklarer Ranneklev.

Må finne alternativer

Ifølge ny nasjonal transportplan 2018-2029 øker bevilgningene til vegformål betydelig i årene fremover, og global bilproduksjon forventes å øke med 25 prosent de neste sju åra.

Fra 2002 til 2013 er bruken av bilpleieprodukter mer enn femdoblet. Forurensninga fra bygging og drift av vei og fra transportrelaterte produkter kommer med andre ord til å fortsette.

Forskerne har derfor laget ei liste over kjemikalier som det årlig brukes mer enn ett tonn av i veirelaterte produkter.

– Vi håper lista vår kan hjelpe miljømyndigheter og veiutbyggere med å prioritere stoffer for overvåking og utfasing. Mange av stoffene på lista vår finnes det allerede gode alternativer for, og ikke minst kan privatpersoner bidra ved å bruke Svanemerkede bilpleieprodukter, sier Ranneklev, som tipser om svanemerkets hjemmesider.

Prosjektet er gjennomført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) med kolleger fra Statens Vegvesen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Oregon State University.

Referanser:

Grung, M. m.fl: Roads and motorised transport as major sources of priority substances? A data register study. Journal of Toxicology and Environmental Health, Part A. (2017) DOI: 10.1080/15287394.2017.1352206.

Grung, M. m.fl: Identification of non-regulated polycyclic aromatic compounds and other markers of urban pollution in road tunnel particulate matter. Journal of hazardous materials 323 (2017) (36-44)

Allan, I.J. m.fl: (2016) PAH accessibility in particulate matter from road-impacted environments. Environ. Sci. Technol. 50 (2016) (7964-7972)

www.svanemerket.no