Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - Les mer
Kan innflyttar-blåskjel overvake miljøgifter like godt som innfødde skjel? Her undersøker Jarle Håvardstun, overingeniør ved NIVA, utplasserte blåskjel under ein kai i Kristiansand.

Blåskjel i bur kan overvake miljøgifter

Blåskjel røper nivåa av miljøgifter der dei lever. Men kan blåskjel frå oppdrettsanlegg gjere same nytten?

30.10 2017 05:00

Det er mai 2015, Kristiansand. I ein båt sit to forskarar med nokre svære bur og fleire tusen blåskjel, som dei har henta frå eit oppdrettsanlegg ved Lillesand. Båten set kurs utover Kristiansandsfjorden. Der set forskarane bura med blåskjel ut i fjorden att. Kvifor gjer dei dette?

Blåskjel. Den kulinariske muslingen som er så ettertrakta i suppeskåla, har heimstaden sin i fjøra, der han pumpar store mengder vatn over dei finforgreina gjellene sine. Blåskjela filtrerer vatnet for miljøgifter og planteplankton. Planktonet tek dei opp til næring, miljøgiftene lagrar dei i vevet.

Blåskjel som miljødetektivar

Den effektive filtreringa og lagringa av miljøgifter gjer at blåskjel er svært nyttig innan miljøovervaking – blåskjela er mest som miljødetektivar å rekne.

Men for å kunne seie noko sikkert om forureiningsnivået i vatnet treng ein mange blåskjel. Og å plukke store mengder blåskjel på plassar der dei knapt finst, er umogleg. Korleis kan ein løyse dette?

No eksperimenterer forskarane med blåskjel i bur: Kan innflyttar-skjel erstatte innfødde blåskjel i miljøovervakinga?

Eit halvt år i bur

Det var dette forskarane frå Norsk institutt for vassforsking (NIVA) ville finne ut av denne maidagen for to år sidan.


Merete Schøyen (Foto: NIVA)

Hamna i Kristiansand passa perfekt til eksperimentet: Mange år med metallindustri har forureina vatnet med nikkel, kopar og kobolt, i tillegg til dei organiske miljøgiftene PAH (polysykliske aromatiske hydrokarbon), PCB (polyklorerte bifenyler) og HCB (heksaklorbenzen).

Inst i hamna fanst det for to år sidan få blåskjel naturleg, men det var mange lenger ute i fjorden, ved Svensholmen. Både i hamna og ved Svensholmen sette forskarane ut ein svær rigg, kvar med 1000 reine blåskjel frå eit oppdrettsanlegg ved Lillesand.

– I fleire omgangar gjennom eit halvt år henta vi blåskjel frå dei to blåskjelbura utanfor Kristiansand og frå den naturlege bestanden ved Svensholmen, forklarar Merete Schøyen, NIVA-forskaren som var ansvarleg for blåskjeleksperimentet.

Blåskjela tok dei med til laben i Oslo for å samanlikne nivåa av miljøgifter.

35 gong så mykje nikkel

At vatnet utanfor Kristiansand var forureina, kunne hevast over all tvil då prøveresultata var klare. Etter eit halvt år i bur utanfor Kristiansand hadde nivåa av både metall, PAH-ar, PCB-ar og HCB-ar auka i blåskjela. I blåskjelburet nærmast hamna hadde nikkelnivåa auka med 35-gangen. Men det at hamna var forureina, var eigentleg ikkje så interessant for forskarane:

Dei tykte det var mest spanande å studere korleis nivåa av miljøgifter endra seg over tid og kor lang tid det tok før dei stabiliserte seg.

For viss blåskjel frå oppdrettsanlegg skal kunne nyttast i miljøovervaking, må forskarane vite kor lang tid det tek for miljøgiftene hopar seg opp i vevet deira.

Organiske miljøgifter auka saktare enn metall

– Det tok berre éin månad før metalla i oppdretts-blåskjela nådde dei same nivåa som i den naturlege bestanden ved Svensholmen, seier Schøyen og held fram:


Forskarane sat ut to bur i vatnet utanfor Kristiansand med 1000 reine blåskjel i kvar. Eit i hamna og eit lenger ut i fjorden.
(Lise Tveiten, NIVA)

– Men for dei organiske sambindingane tok det lengre tid å byggje opp tilsvarande konsentrasjonar som i dei innfødde blåskjela. Det galdt særleg dei største molekyla av organiske sambindingar. Då vi avslutta eksperimentet i november, var det framleis meir PAH og PCB i den naturlege bestanden ved Svensholmen enn i blåskjela vi hadde i bur.

Dette var eit viktig funn, for det seier noko om kor lang tid buret med blåskjel må vere sett ut i fjorden før miljøgiftnivåa skal samsvare med røynda for ulike grupper av miljøgifter. For bruk i miljøovervaking lyt metoden med blåskjel i bur helst vere så lite tidkrevjande som mogleg, og eit halvt år – eller kanskje fleire år – er ikkje tilfredsstillande.

Men forskarane meiner dei kan kome seg rundt problemet. Det kan nemleg vere mogleg å rekne ut konsentrasjonane i lokale blåskjel ved å ta prøver av bur-blåskjel, jamvel om dei har vore i fjorden berre ei kort tid. I slike berekningar nyttar forskarane avanserte, sokalla toksikokinetiske, modellar.

Utviklar ein nasjonal standard

Resultata frå blåskjeleksperimentet utanfor Kristiansand har bidrege til at NIVA-forskarane no har publisert to artiklar i det vitskapelege tidsskriftet Marine Environmental Research om korleis blåskjela kan nyttast til overvaking av vasskvaliteten i hamner og andre sjøområde.

Artiklane syner òg at vi treng meir kunnskap om naturlege, årlege variasjonar i miljøgiftkonsentrasjonar i blåskjel. Då vil overføringsverdien mellom forsøk med tamme og ville blåskjel vert betre. I dag er NIVA-forskarane i ferd med å utvikle ein nasjonal standard for overvaking av miljøgifter i blåskjel saman med Miljødirektoratet og Standard Norge.

Arbeidet har blitt finansiert av Noregs Forskingsråd gjennom NIVAs grunnbevilling, og Miljøforvaltninga gjennom Nasjonale Funksjoner-programmet.

Referansar

Schøyen, M., Allan, I.J., Ruus, A., Håvardstun, J., Hjermann, D.Ø., Beyer, J. (2017) Comparison of caged and native blue mussels (Mytilus edulis spp.) for environmental monitoring of PAH, PCB and trace metals, Marine Environmental Research. http://dx.doi.org/10.1016/j.marenvres.2017.07.025.

Beyer, J., Green, N.W., Brooks, S., Allan, I.J., Ruus, A., Gomes, T., Bråte, I.L.N., Schøyen, M. (2017): Blue mussels (Mytilus edulis spp.) as sentinel organisms in coastal pollution monitoring: A review. Marine Environmental Research. (Sammendrag). http://dx.doi.org/10.1016/j.marenvres.2017.07.024

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse