Becky er en nigeriansk kvinne i 20-årene som drømmer om et liv i Europa. Hun har forsøkt å reise fra Nigeria flere ganger. Første gangen betalte hun 50 000 NAIRA (3000 norske kroner) for falske reisedokumenter, men ble stoppet allerede på flyplassen i Nigeria.

Becky vet at hun må selge sex hvis hun kommer fram for å tjene penger. 

– If you do not want to do prostitution – don’t bother to go to Europe, sier hun.

Vi møter henne i en prisvinnende dokumentarfilm av Sine Plambech, som er med i forskningsprosjektet der forskerne skal finne svar på hva det er som påvirker migranter når de velger hvilke land de skal reise til og måten de kommer seg dit på.

Becky kjenner en som selger sex i Italia, som har fortalt at «we make love anywhere. As long as the man pays me my money».

Hun mener at dette er den beste muligheten hun har til et bedre liv.

– The ones I have seen doing prostitution they all look beautiful when they come back to Nigeria, forteller hun.

I 2011 gjorde hun sitt andre forsøk på å krysse den europeiske yttergrensen. Reiseutgiftene ble betalt av en kvinnelig hallik som allerede befant seg i Italia. Sammen med en gruppe andre migranter ble hun fraktet gjennom Sahara til Libya. Fra Libya skulle reisen gå videre over Middelhavet til Italia.

Etter 10 dager i Sahara-ørkenen tok mat og vann slutt. Ikke alle migrantene overlevde reisen. Da de endelig kom frem til Libya, brøt borgerkrigen ut og det var ikke lenger mulig å krysse Middelhavet. Etter å ha holdt seg i skjul i Libya i to måneder, måtte hun reise tilbake til Nigeria. Heller ikke på tilbakereisen overlevde alle. 

Til tross for to mislykkede forsøk, forteller Becky at hun ikke har gitt opp drømmen om Europa.

Spørsmål om hvem de lytter til

Professor May-Len Skilbrei ved Universitetet i Oslo er leder for forskningsprosjektet som har fått navnet MIGMA – Transnasjonalisme ovenfra og nedenfra.

– Innvandringsminister Sylvi Listhaug har sagt at norske myndigheter må sende signal til omverdenen om at det er vanskelig å få asyl i Norge. Det hun glemmer er at norske myndigheter ikke er de eneste som sender signaler og er med på å påvirke informasjonen som migranter mottar, sier Skilbrei.

Hun påpeker at migranter utveksler informasjon med hverandre, og det hender også at de får sann eller usann informasjon av mennesker som utnytter den sårbare situasjonen de befinner seg i.

– Selv om Listhaug snakker til migrantene, er det ikke sikkert at de velger å høre på det hun har å si, sier professoren.

Myndighetenes forsøk på å returnere

Skilbrei har i en årrekke forsket på kvinners erfaringer med prostitusjon, menneskehandel og migrasjon. I MIGMA ser hun nærmere på europeiske myndigheters forsøk på å returnere nigerianske migranter tilbake til hjemlandet.

Andre forskere som deltar i prosjektet, skal studere europeiske myndigheters innsats for å styre hvor og om migrantene drar – og hvordan migranter gjør sine valg.

– Gjennom forskningen min har jeg siden begynnelsen av 2000-tallet møtt irregulære migranter som gjør sitt beste for å få hverdagen til å fungere i en situasjon uten rettigheter og med frykt for å bli oppdaget av norske myndigheter. Dette gjorde meg tiltagende interessert i politikken og institusjonene migrantene møter, forteller Skilbrei.

Schengen – felles regelverk og felles praksis?

Hun mener dette er et spesielt viktig tidspunkt å studere utviklingen på.

– Mange europeiske land har innført eller planlegger endringer i politikk og praksis som er ment å gjøre det vanskeligere og mindre attraktivt å reise til Europa. Det er ikke første gangen det europeiske samarbeidet om håndtering av migrasjon møter på hindringer. Men det er mulig at den nåværende situasjonen utfordrer fellesskapet såpass mye at statene tar tilbake en del av den myndigheten de fram til nå i økende grad har delegert til overnasjonale organer, sier Skilbrei.

I prosjektet MIGMA skal forskerne se spesielt på returmigrasjon, og professoren mener det ikke er vanskelig å se for seg at samarbeidet om dette og hver enkelt stats praksis ser veldig annerledes ut når mange av de nyankomne får avslag og utreisefrist i tiden som ligger foran oss.

Mange ulike lover og regelverk

Når vi snakket om migrasjonspolitikk, snakker vi ofte om regelverk og institusjoner. Ifølge Skilbrei er viktig å forstå hvordan regelverket håndheves.

– De siste årene har jeg intervjuet mange som jobber i utlendingsfeltet, og jeg mener det er viktig å få økt forståelse for deres arbeidsformer og institusjonelle rammevilkår, sier hun.

Kriminologer og rettssosiologer er opptatte av at lov på papiret ikke er det samme som lov i praksis. Skilbrei påpeker at lover virker sammen. For eksempel håndterer ikke Norge bare migrasjon og returmigrasjon gjennom utlendingsloven. Det norske myndigheter kan og ikke kan gjøre hjemles i mange andre lover og regelverk også.

– I tillegg styres den norske politikken av internasjonale lover og praksis. Dette gjør at utlendingsfeltet er et komplekst felt som stadig er i utvikling, sier Skilbrei.

– Svært få får oppholdstillatelse

Professoren sier at Becky fra filmen kun er en av mange som ofret mye for å reise til Europa.

– Vi vet at det er svært få nigerianske migranter som kommer til Norge som får oppholdstillatelse, og mange gjør seg vonde erfaringer mens de venter. Det er ofte et sterkt misforhold mellom hva migranter ønsker og hva de kan få. Dette er en av grunnene til at det er viktig å få mer kunnskap om denne gruppen migranter, og hva som er bakgrunnen for at de velger å reise, sier Skilbrei.