Det produseres foreløpig lite forskning innen utdanningsrett, mer kjent som skolerett.

Samtidig kommer det hvert år flere lovendringer innen det utdanningsrettslige området. Dette gjelder for eksempel endringer i opplæringsloven, som har store konsekvenser for skolene.

Resultatet av lav forskningsaktivitet er at kompetansen foreløpig er sentralisert til Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Her skiller utdanningsrett seg ut fra andre rettsområder, der den juridiske kompetansen er spredt.

Utdanningsrett har så langt falt mellom to fagmiljøer, det juridiske og det utdanningsvitenskapelige. Samtidig blir skolehverdagen i stadig større grad regulert av rettsregler.

Rettsregulert skolehverdag

- Det har vært økt fokus på elevenes rettigheter de siste årene. For eksempel har elevene fått en individuell rett til et godt psykososialt skolemiljø.

- Elevene har også rett til spesialundervisning, dersom de oppfyller lovens vilkår, forteller Kjersti Larsen ved Institutt for offentlig rett ved Universitet i Oslo.

Hun har en mastergrad i pedagogikk og er nyutdannet jurist. Larsens spesialoppgave i jus tar for seg i hvilken grad skolene kan regulere uønsket elevatferd, med utgangspunkt i ordensreglementet.

Når en gruppe får økte rettigheter, vil det etter hvert oppstå et behov for å se på den andre involverte parts plikter og rettigheter, i dette tilfellet skolen. Hvilke rettigheter og plikter har skolen?

Elev versus skole

- Det kommer stadig nye problemstillinger der lærere og skolen ønsker kunnskap om hva de kan gjøre. En typisk utfordring er hetsing av lærere på Internett, forteller Kjersti Larsen.

I sin avhandling har Kjersti Larsen sett på hvilke regler som gir skolene “rett” til å regulere elevenes atferd, og om skolen i noen tilfeller har plikt til å regulere elevers atferd.

Larsen har sett på forholdet mellom elevatferd, sanksjoner, tiltak og eventuelle krav til fremgangsmåte.

Kjersti Larsen har også undersøkt hvilke regler som begrenser skolens adgang til å regulere elevers atferd.

- Et annet spørsmål som dukker opp er om en elevs individuelle vern bør gå foran fellesskapets vern eller andre elevers rettigheter. Det blir en avveining av interesser, sier Kjersti Larsen.

Skolens reguleringsmuligheter

Kjersti Larsen mener skolene har omfattende kompetanse til å regulere elevatferd med hjemmel i ordensreglementet.

- Det viktigste rettslige grunnlaget for å gjøre inngrep er ordensreglementet (se Opplæringsloven § 2-9).

- Med hjemmel i ordensreglementet kan kommunen eller skolen fastsette hvilke normer og regler for atferd som gjelder i skolefellesskapet, samt anvende reaksjoner når eleven bryter dette reglementet.

- Dette innebærer at kommunen og skolen har en omfattende mulighet til å bestemme hvilken elevatferd som er akseptabel, sier Kjersti Larsen.

Debatt om ordensreglementet

- Men, det bør foretas en gjennomgang av hva ordensreglementet gir skolen hjemmel til å kunne utføre, i tillegg til en gjennomgang av hvem som har kompetanse til å vedta reglementet, understreker Kjersti Larsen.

- Foreldreutvalget (FU) kan for eksempel få skolen til å dra i gang en debatt rundt ordensreglementet og oppfordre skolen om å i større grad dra elevorganisasjonene inn i debatten, sier Kjersti Larsen.

Gammelt ordensreglement

Ordensreglementet har en funksjon både i forhold til disiplin, men også i forhold til elevens oppøving av sosial kompetanse. Ordensreglementet har ikke endret seg i takt med samfunnet, mens skolen stadig endrer seg.

- Vi ser at det er økt frigjøring i forhold til for eksempel kjønnsroller, flere etniske grupper, religiøst mangfold og en stadig teknologisk utvikling i dagens skole.

- Nye utfordringer gjør det vanskelig å forutsi hva slags atferd som det er “nødvendig” å regulere. Her er det en del kimer til konflikt, forteller Kjersti Larsen.

Særlige problemer er Internettmobbing, trakassering, msn, kamerabilder, mobilbruk, You Tube, bare mager eller annen usømmelig påkledning, nettpoker, rasisme og vold.

- Det er viktig å utforme et dynamisk reglement som gir mulighet til å regulere det uventede.

- Men samtidig må reglementet være utformet slik at eleven kan forutse hva som er tillatt og ikke. Dette er viktig for elevens rettsikkerhet, understreker Kjersti Larsen.

Skolens ansvar for sine arbeidstakere

Arbeidsgiver har ansvar overfor sine arbeidstakere. Dette gjelder også for skolen. Ettersom skolenes ordensreglement ikke gjelder for blant annet Internett, og det som kan ytres av elever der, finnes det andre alternativer i følge Kjersti Larsen.

- Dersom en lærer blir hetset på Internett, kan skolen politianmelde dette, ettersom læreren har blitt uthengt på grunn av sin stilling, konstaterer Kjersti Larsen.

Samtidig oppfordrer Larsen skoler som er i en slik situasjon til å parallelt innføre ulike miljøfremmende tiltak. Skolen har faktisk ansvar for det psykososiale miljøet for både lærere og elever.

Det er bred enighet om at det nå trengs mer forskning innen utdanningsrett.

Kommunenes sentralforbund (KS) og Utdanningsforbundet etterlyser nå forskning innen utdanningsrett. Dette ser Kjersti Larsen som meget positivt.