- Det rådende syn i kommunene ser ut til å være at det er økonomisk uansvarlig å ikke fylle opp skoler som har underkapasitet før det bygges nye skoler.

- Det innebærer at barn må flyttes fra nærmiljøskolen.

Dette forteller Merete Meidell, som holder på å ta doktorgrad i straffeprosess, ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Lovstridig praksis

Meidell har, i en artikkel som er under publisering, sett på hvordan kommunene løser disse problemene i praksis. Regelverket ser ut til å by på mye tvil, og er vanskelig å praktisere.

- Kapasitetsproblemer ved den nærmeste skolen ser i praksis ut til å slå i hjel hensynet til barnas beste.

Dette inntrykket bekreftes av Kjell Richard Andersen, assisterende direktør i Utdanningsetaten i Oslo, i Aftenpostens aftenutgave mandag 7. april.

Også klageinstansene bygger på et syn om at barna i stedet for å gå på nærmiljøskolen kan sendes til en annen skole i umiddelbar nærhet, forteller Meidell.

Økonomiske hensyn

Hennes forskningsresultat viser at en slik praktisering er i strid med opplæringslovens regler.

- Dette er et område hvor barns rettigheter står mot det lokale selvstyre i kommunen. Når den enkelte kommune selv foretar fordeling og prioritering, settes økonomiske hensyn høyt, sier Meidell.

Kommunene argumenterer med at dette gir den best mulige totale ressursfordelingen. På denne måten settes svake grupper opp mot hverandre. Barna må konkurrere om kommunenes ressurser med andre svake grupper, som for eksempel eldre.

Utrygghet, klager, saksgang og domstolsprøving tar også ressurser og fokus bort fra de totalt sett beste løsningene for borgerne i en kommune.

I Oslo og Akershus alene avgjøres 60 klagesaker som gjelder barns rett til å gå på nærmeste skole.

Kommunen feiltoker loven

- Det er imidlertid ikke slik at lovgiver har satt økonomiske hensyn høyere enn hensynet til barna. Kommunene har ikke en slik handlefrihet. Til tross for dette er det barna som taper i praksis, sier Meidell.

- Forklaringen ligger i at kommunene har feiltolket loven gjennom mange år.

- Dette kan skyldes at fokuset rundt nærskoleretten druknet i andre skolepolitiske beslutninger, i forbindelse med vedtakelsen av den nye opplæringsloven i 1998, sier Meidell.

I tillegg har det i praksis skjedd en uheldig sammenblanding mellom den offentlige utredningen som lå til grunn for loven, og det som faktisk ble vedtatt av Stortinget.

Meidell avdekker i artikkelen at lovgiver ikke gikk med på utvalgets syn om kapasitet ved den enkelte skole skulle være et hensyn ved vurderingen.

Rett til nærmiljøskole

Hvor barna skal gå på skole er det derfor ikke opp til kommunene å bestemme, det er rettslig regulert gjennom opplæringslovens § 8-1.

- Lovens regel er klar. Barna har rett til å gå på den nærmeste skolen, og ikke en hvilken som helst skole som ligger i nærheten. Dette gjelder selv om en annen skole skulle ligge i akseptabel geografisk nærhet, sier Meidelll.

Hun forklarer dette med at hele intensjonen med loven er at barna skal gå på en skole som danner et nærmiljø for dem.

Dette skaper trygghet og forutsigbarhet for barna, samt sikrer barnas skolevei. Slike elementer er viktige for å skape et godt oppvekstmiljø. Hele grunntanken bak offentlige skoler bygger på at man ønsker gode lokalmiljø, likhet og sosial utjevning.

Ved vurderingen av hva som er den nærmeste skolen, skal det foretas en samlet vurdering av hva som er barnas nærmiljøskole.

Utgangspunktet skal tas i geografiske forhold, men det skal også tas hensyn til hvordan skoleveien blir, og hva som er naturlige topografiske grenser.

I ordet ”nær” ligger ikke bare avstand, men også tilknytning. Dette går også klart frem når lovgiver bruker betegnelsen ”nærmiljø”.

Denne type tilknytning kan man ha gjennom barnehager, borettslag, søsken eller andre nabobarn. Splitting av miljøer vil ikke oppfylle lovens krav. I følge Meidell her det syndes mest.

Barna blir taperne

Hun er redd for at om kommunene ikke endrer kurs og innretter seg etter dagens ordlyd blir barna taperne.

Dette vil på sikt også kunne få betydning for kommunen. Følelsen av å bli ekskludert fra et nærmiljø kan føre til at de som har ressurser til det vil velge seg bort fra den offentlige skolen.

Dette får igjen betydning for kommunens planlegging og grunntanken om likhet og sosial utjevning.

- Om kommunene ikke endrer kurs, bør spørsmålet prøves for domstolen. Jeg håper det er noen foreldre som vil ta denne kampen for barnas rett, avslutter Meidell.