En heroinavhengig person smugler 250 gram av stoffet inn i Norge. En mann utstyrt med brødkniv raner en kiosk for 16 500 kroner. En kvinne blir voldtatt på et hotell av en mann hun møter der.

Hvilke straffer syns vi er passe for slike forbrytelser? Og hvor god kjennskap har vi til det faktiske straffenivået?

Som en del av forskningsprosjektet “Straffenivået og folks holdninger til straff i Norge”, gjennomførte Opinion/Norstat høsten 2009 en landsdekkende telefonundersøkelse med 1 000 kvinner og menn i alderen 18–74 år.

Resultatene fra denne undersøkelsen viser at svært mange er misfornøyde med straffenivået i Norge, særlig for voldskriminalitet.

68 prosent av de spurte mener at straffene er for milde, og nesten like mange går generelt inn for lengre fengselsstraffer. 84 prosent mener at voldsforbrytelser bør straffes langt hardere enn i dag.

Samtidig er over halvparten av de spurte enige i påstanden “Å være innsatt i fengsel kan nesten betraktes som et hotellopphold, de innsatte har det alt for godt”.

– Dette tolker vi dit hen at de intervjuede mener den straffemessige verdien av fengselsstraff er for lav, sier førsteamanuensis Leif Petter Olaussen ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.

Det faktiske straffenivået

I en annen av prosjektets undersøkelser har forskerne sett på det faktiske straffenivået, knyttet til seks saker. Det vil si detaljerte og realistisk beskrevne eksempler på lovbrudd. Disse handler om partnervold, heroinsmugling, kioskran, voldtekt, bankunderslag og gatevold.

Sakene er vurdert av til sammen seks dommere ved to større norske tingretter. De har angitt den straff tiltalte ville ha fått i hver av sakene ut fra det straffenivået som ble praktisert våren 2009.

De samme sakene har også dannet grunnlaget for to spørreskjemaundersøkelser høsten 2009, gjennomført av Synovate og Opinion.

Uventede resultater

Forskningsmaterialet viser at det faktiske straffenivået og den straffen folk selv ville gitt for de beskrevne lovbruddene samsvarer meget bra.

– Når folk blir spurt hvilken straff de dømte bør få, er det et meget godt samsvar mellom det faktiske straffenivået og den straffen folk selv ville gitt. Ikke i noen av straffesakene som de intervjuede uttaler seg om ville de spurte selv gitt hardere straffer enn det faktiske straffenivået.

– For partnervold, bankunderslag og heroinsmugling foreslår de spurte faktisk lavere straffer enn hva domstolene ville gitt for tilsvarende lovbrudd i 2009, forteller Olaussen.

– Dette er et høyst uventet resultat resultat sett i lys av den forholdsvis sterke misnøyen med straffenivået de intervjuede gir uttrykk for.

Kjenner ikke straffenivået

Ifølge Olaussen viser forskningen at folk ikke kjenner det faktiske straffenivået i Norge, og at de undervurderer den straffen de tror en domstol ville gitt i konkrete saker.

Undervurderingen av nivået på straffene er særlig stor for voldshandlinger som voldtekt, gatevold og partnervold.

– Undervurderingen av straffenivået er en meget sannsynlig forklaring på misnøyen med straffenivået som folk ga uttrykk for under telefonintervjuene, forteller forskeren.

Han tror folk trolig ville vært ganske fornøyd med straffenivået i landet vårt, hvis de hadde hatt kjennskap til det.

– Politikerne tok feil

Rapporten og resultatene som nå er klare gir grunnlag for en fornyet og informert diskusjon om straffenivået i Norge, mener Olaussen.

– Om undersøkelsen av folks holdninger til straff legges til grunn, gir den ikke legitimitet til betydelige forlengelser av fengselsstraffer for vold og sedelighet som Stortinget vedtok i juni, fordi representantene trodde at dette var i samsvar med folks rettsoppfatning.

– Politikerne tok helt feil. Vår undersøkelse viser at folk flest dømmer mildere enn det domstolene har gjort i faktiske saker, avslutter Olaussen.