Av alle sysselsatte i Norge i dag utgjør de deltidsansatte 25 prosent.

Totalt er rundt 75 prosent av de deltidsansatte kvinner, men i enkelte yrkesgrupper vil så godt som alle deltidsansatte være kvinner.

Hele 43 prosent av alle sysselsatte kvinner i landet vårt arbeider faktisk deltid.

Samtidig ser vi at kvinner kommer uheldig ut i forhold til menn på arbeidsmarkedet, i lønnskampen, og i forhold til trygd og alderspensjon hvor 87 prosent av minstepensjonistene er kvinner.

Hva tyder dette på?

Likestilling er en menneskerett

Retten til ikke å bli diskriminert på grunn av kjønn er en grunnleggende menneskerett. Arbeidsgiver har i følge norsk og internasjonal lov ingen anledning til å diskriminere på grunn av kjønn.

Samfunnet generelt kan heller ikke diskriminere gjennom strukturer eller normer. Lovverket er ment å skulle sikre dette.

Eksempler på stereotypiske kjønnsroller er likevel lett å finne også i 2009. Synet på kvinnen som hovedansvarlig for barna i familien, og mannen som hovedforsørger, lever i mange miljøer enda.

Analyser av rettspraksis

I sin doktorgradsavhandling foretar Helga Aune en rettslig analyse av saker med ulike problemstillinger knyttet til deltidsarbeid.

Hun har analysert norsk rettspraksis, tvistelønnsnemndas praksis, likestillings- og diskrimineringsnemndas praksis, forvaltningspraksis og EF-domstolens praksis.

Videre har hun gått igjennom Norges landrapporter til FNs kvinnekomitè og kvinnekomiteens gjennomgang og oppfølgingsspørsmål til rapportene:

- Svært mange kvinner i dag har en oppfatning av at de er likestilt med menn i arbeidslivet. Men ved gjennomgang av rettspraksis, ser vi at dette ikke er tilfelle, forteller Aune.

- Gjennomgangen viser hvordan enkeltpersoner fortsatt blir diskriminert på individuelt grunnlag. Jeg har videre forsøkt å vise hvordan denne diskrimineringen skjer som et resultat av grunnleggende samfunnsstrukturer, som har det stereotypiske kjønnsrollemønsteret som en betingelse i bunn.

At kvinner og menn havner i ulike yrkesgrupper, er et resultat av unge menneskers valg av utdannelse allerede fra så tidlig som på ungdomsskole og videregående skole.

- Norge har i dag ett av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked. I min forskning har jeg vist hvordan forpliktelsen til å endre de stereotypiske kjønnsrollene er en rettslig forpliktelse etter FNs kvinnekonvensjon.

Pliktig til å ta tak

Offentlige myndigheter har i følge likestillingsloven en plikt til å arbeide for likestilling. I likestillingsloven inngår også FNs kvinnekonvensjon, som fastslår at alle former for diskriminering av kvinner skal avskaffes.

Norge er således forpliktet til å arbeide for å endre de underliggende normene som fører til stereotypiske kjønnsroller.

Samtidig må diskriminering også hindres på det individuelle plan. Det siste er godt sikret i det norske lovverket i dag, mener Aune.

Viktig med klare lovbestemmelser

De fleste arbeidsgivere er i dag oppmerksomme på forbudet mot kjønnsdiskriminering på individuelt grunnlag.

Rettsreglene på dette området har stadig blitt videreutviklet slik at bestemmelsene blir mer presise og brukervennlige.

Men i følge Aune er ikke alle like oppmerksomme på vernet mot diskriminering på strukturelt grunnlag. Dette er en form for diskrimineringen som ofte er indirekte og utilsiktet.

For eksempel gjennom at normer og forventninger til kjønnsroller påvirker kvinner og menns yrkesvalg, og gjennom at lover og regler gjelder for deltidsansatte – som jo i hovedsak er kvinner.

Hun mener derfor at broen mellom vernet mot diskriminering på individuelt grunnlag og det strukturelle vernet mot diskriminering må styrkes i lovs form.

Samtidig må det lovpålagte arbeidet for å endre kjønnsrollene fortsette i samfunnet vårt, slik at det blir større handlingsfrihet for jenter og gutter, kvinner og menn.

Aune mener at klare lovbestemmelser med tydelige sanksjoner/konsekvenser er et av de mest effektive virkemidlene for å endre atferd og holdninger på kort tid.

Ingen regel uten unntak

Det er viktig å kjenne lovverket. Men de fleste av oss gjør jo ikke det. Likestillingsloven har nemlig en generalklausul som i særlige tilfeller tillater indirekte forskjellsbehandling.

Kriteriet er at handlingen har et saklig formål uavhengig av kjønn, og at det middel som er valgt er egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet.

- Dersom man ikke har saklige grunner for å forskjellsbehandle er det forbudt, understreker Aune.

- Samtidig er det viktig at den enkelte arbeidstaker er seg bevisst hvilke konsekvenser dette vil kunne få for ham eller henne dersom hun eller han blir utsatt for lovlig indirekte forskjellsbehandling.

Flere grunner for å jobbe deltid

Det er mange årsaker til at folk jobber deltid. Det kan være et aktivt valg den enkelte har tatt for å ivareta omsorgsforpliktelser, på grunn av helsemessige forhold, eller for å ha tid til å dyrke fritidsaktiviteter.

Andre ganger er det på grunn av forhold i arbeidsmarkedet eller organiseringer på arbeidsplassen eller innen bransjen.

I tillegg kommer normer i samfunnet som påvirker den enkeltes valg og muligheter.

- I seg selv er det ikke noe negativt i at folk som ønsker det jobber deltid. Men når vi ser at kvinner kommer uheldig ut som en konsekvens av strukturelle forhold i samfunnet, må dette tas tak i.

Provoserende inngripen i privatlivet?

Skal staten da detaljregulere oss for å sikre likestilling, tenker du kanskje. Det griper jo inn i våre privatliv.

- At staten har en forpliktelse til å gjøre noe for å endre de stereotypiske kjønnsrollene betyr ikke at staten vil trå inn over folks dørstokk og si hvordan folk skal leve sine liv, understreker Aune.

- I hvertfall ikke i større grad enn hva staten allerede gjør i dag.

Hun peker på innføringen av ”tvungen” fedrekvote i forbindelse med fødselspermisjon som et eksempel på en lovregulering som har vist seg å være et effektivt virkemiddel mot strukturell diskriminering.

Samtidig ser hun at bruk av rettslige virkemidler for å endre normer om kjønnsroller kan provosere.