Julen er familiehøytid nummer en, hvor man skal kose seg i store lag med fjerne og nære familiemedlemmer.

Men for mange er virkeligheten det motsatte – at julen er en tid hvor man føler seg ekstra ensom.

- Tradisjonsbundne mennesker vil kanskje oppleve at ensomheten er særlig tung å bære nettopp i julen, sier professor Knut Halvorsen ved Høgskolen i Oslo.

Ikke bare de sære

Folk med liten eller ingen familie eller knappe sosiale nettverk faller gjerne utenfor den tradisjonelle familiehøytiden.

Men ensomheten rammer ikke bare sære og vanskeligstilte. Ressurssterke og velutdannede mennesker kan også være plaget av ensomhet.

- Følelsen av ensomhet kan i perioder av livet ramme oss alle, men den er særlig utbredt blant gamle mennesker som bor alene. Det samme gjelder folk som nettopp har mistet en nærstående gjennom samlivsbrudd eller død, sier Halvorsen.

Redd for at det smitter

Professoren tror også at det er litt tabubelagt å innrømme at man føler seg ensom.

- Det er fortsatt en viss frykt for at ensomhet smitter. Det er vel slik at enkelte tror at de selv vil bli betraktet som en einstøing om de omgås personer som i sin framtoning virker utenfor og ensomme.

- Folk har en tendens til å flokke seg rundt de populære, for selv å sole seg litt i glansen av dem, sier han.

Men på den annen side står et økende antall frem og forteller om sin ensomhetsfølelse, og ifølge Halvorsen, vil kanskje det være med på å lette tabustempelet.

Be om hjelp

Likevel er det mange ensomme som synes det er vanskelig å ta kontakt med glemte venner eller tidlige kontakter.

- Men det kan være viktig å gjøre det likevel – selv om du har brutt med kontaktene og tenker at nettverket ditt er dødt, sier førsteamanuensis Ira Malmberg-Heimonen ved HiO.

Hun er prosjektleder for Nettverksråd, et prøveprosjekt hvor langvarige sosialhjelpsmottakere får hjelp til å kartlegge og mobilisere sine nettverk ved hjelp av en koordinator.

- Foreløpige resultater viser at folk stiller opp når de får spørsmål om det. Og nettverksbyggingen er positiv, spesielt i forhold til mestring og mental helse, sier førsteamanuensen.

Også Halvorsen har tro på nettverksbygging.

- Jeg tror at vi går i en retning av at stadig flere enslige vil innse betydningen av å pleie og holde vedlike sine vennskap – også inn i alderdommen, sier han.

Vi har et ansvar

Ifølge Halvorsen, har vi alle et ansvar for å invitere folk som vi vet ikke har noe særlig familie- eller vennenettverk.

- Mange holder på tradisjonen og tvilholder på at julefeiringen, og da spesielt juleaften, skal være en familiesak.

- Jeg synes derimot det er spennende med litt alternativ julefeiring med for eksempel utenlandske venner på besøk, sier professoren.

Halvorsen har liten tro på at kommunene skal spille en mer aktiv rolle for å motvirke ensomhet.

- Men jeg synes at kommunene bør støtte eldresentrene, slik at de kan holde åpent hele julen.

Arranger julefest selv

For noen er ensomheten selvvalgt, men for de fleste er det kanskje et sammenfall av flere uheldige omstendigheter som gjør at de sitter der på julaften med en følelse av å være ensom og forlatt.

Uansett årsak, gjelder det om å gjøre det beste ut av situasjonen.

- Lag deg en god middag, nyt god musikk og hygge deg med en bok. Har du mulighet til det, så kom deg ut i skog og mark. Personer med god økonomi har mange muligheter for å feire en alternativ jul på hytta, et høyfjellshotell eller i utlandet, sier Halvorsen.

En annen mulighet er å melde seg som frivillig til å være med og arrangere julefest for de svake i samfunnet.

- Det kan være positivt å melde seg som hjelp i frivillige organisasjoner. Ikke alle har krefter til det, men de som har det, vil nok merke at det å føle seg nyttig gjør noe med ensomhetsfølelsen, sier Malmberg-Heimonen.